Det Norske Akademis Ordbok

knudrete

knudrete 
adjektiv
BØYNINGknudrete
UTTALE[knu`drətə]Uttale-veiledning
VARIANTknudret
ETYMOLOGI
dansk form knudret, avledet av knude, som tilsvarer knute, eller av gammeldansk knudre; se knudre; jf. suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
som er full av knorter, (harde) ujevnheter
EKSEMPEL
  • knudrete skrift
SITATER
  • fra præstegaarden til stationen Grønna kjørte vi paa den … tilfrosne, knudrede vei
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 269)
  • der skjød friske spirer af dets [løvtreets] knudrede rod
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 118)
  • du tunge, knudrede egestamme
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 140 1872)
  • isen var knudret og ujevn
     (Sigrid Undset Vaaren 190 1914)
  • jeg dengte løs på [eselet] med en knudret kjepp jeg hadde funnet langs veien
     (Axel Jensen Ikaros 121 1957)
  • Molly strøk mormoren over det knudrete kinnet
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • grønne, knudrete avokadoer
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør 28 2000)
  • hun har knudrete maskararester på øyevippene
     (Trude Marstein Egne barn 190 2022)
  • bæreposer i henda, knudrete og blå, ingen logo
     (Zeshan Shakar De kaller meg ulven 37 2022)
2 
full av vanskeligheter som man støter mot
SITATER
  • følge ham videre paa hans knudrede bane
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 202)
  • det var saa knudret at gaa – stormen pisket det tynde graa haar om ørene paa ham, og sneen føk tæt som en væg
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne IV 77 1915)
2.1 
om språk
 omstendelig eller (også) innviklet (og med gammeldagse språktrekk)
; tunglest
SITATER
  • [tiltredelseserklæringens] knudrede, lett knotende sprogdrakt
     (Morgenbladet 1935/80/4/1)
  • Frimann [driver] gjøn med [Hans Nielsen] Hauges symbolske fortolkninger og hans knudrete språk
     (Kaare Støylen Claus Frimann 260 1955)
  • her og der forekommer [det] et litt for knudrete språk
     (Bengt Calmeyer Vitner 392 1999)