knudrete - Det Norske Akademis ordbok

knudrete

adjektiv

MODERAT BOKMÅLknudrete

flertall

knudrete

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[knu`drətə]

VARIANTknudret

ETYMOLOGI

dansk form knudret, avledet av knude, som tilsvarer knute, eller av gammeldansk knudre; se knudre; jf. suffikset -ete

BETYDNING OG BRUK

som er full av knorter, (harde) ujevnheter

EKSEMPEL

SITATER

fra præstegaarden til stationen Grønna kjørte vi paa den … tilfrosne, knudrede vei

(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 269)
der skjød friske spirer af dets [løvtreets] knudrede rod

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 118)
du tunge, knudrede egestamme

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 140 1872)
isen var knudret og ujevn

(Sigrid Undset Vaaren 190 1914)
jeg dengte løs på [eselet] med en knudret kjepp jeg hadde funnet langs veien

(Axel Jensen Ikaros 121 1957)
Molly strøk mormoren over det knudrete kinnet

(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
grønne, knudrete avokadoer

(Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør 28 2000)
hun har knudrete maskararester på øyevippene

(Trude Marstein Egne barn 190 2022)
bæreposer i henda, knudrete og blå, ingen logo

(Zeshan Shakar De kaller meg ulven 37 2022)

full av vanskeligheter som man støter mot

SITATER

følge ham videre paa hans knudrede bane

(Henrik Ibsen Samlede verker XV 202)
det var saa knudret at gaa – stormen pisket det tynde graa haar om ørene paa ham, og sneen føk tæt som en væg

(Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne IV 77 1915)

2.1

om språk

omstendelig eller (også) innviklet (og med gammeldagse språktrekk)

; tunglest

SITATER

[tiltredelseserklæringens] knudrede, lett knotende sprogdrakt

(Morgenbladet 1935/80/4/1)
Frimann [driver] gjøn med [Hans Nielsen] Hauges symbolske fortolkninger og hans knudrete språk

(Kaare Støylen Claus Frimann 260 1955)
her og der forekommer [det] et litt for knudrete språk

(Bengt Calmeyer Vitner 392 1999)