Det Norske Akademis Ordbok

knuser

knuser 
substantiv
BØYNINGen; knuseren, knusere
UTTALE[knu:`sər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av knuse med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
bare i sammensetninger
 person som knuser noe
 | jf. hjerteknuser, tallknuser, vindusknuser
2 
mest i sammensetninger
 apparat, maskin til å knuse noe med
 | jf. isknuser, kornknuser, steinknuser