Det Norske Akademis Ordbok

knuser

knuser 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; knuseren, knusere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knuseren
ubestemt form flertall
knusere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knu:`sər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av knuse med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
bare i sammensetninger
 person som knuser noe
mest i sammensetninger
 apparat, maskin til å knuse noe med