knusning
substantiv
BØYNINGen; knusningen, knusninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knusningen
ubestemt form flertall
knusninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knu:`sniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
til dels foreldet
det å knuse
SITATER
-
[den store ulykke gir svake mennesker sjelsstyrke,] naar de overstaa de første knusninger og blive vante til lidelsen
-
organisasjonen tålte en knusning som dette
2
særlig medisin
knust stykke, parti (i knokkel, vev e.l.)
SITAT
-
Lucinda tittet på et nærbilde av hodeskallen. - Er det knusninger? Spurte hun og pekte(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)