knurve
verb
MODERAT BOKMÅLknurvet, knurvet, knurving 
preteritum
knurvet
perfektum partisipp
knurvet
verbalsubstantiv
knurving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knu`rvə]
ETYMOLOGI
avledet av knurv
BETYDNING OG BRUK
skrukke
; krølle
SITATER
-
en fergebillett, som jeg knurvet mellom fingrene
-
[hun] tørker seg … under øya med servietten hun har knørva sammen i hånda(Linn Strømsborg Aldri, aldri, aldri 66 2019)