knute
verb
MODERAT BOKMÅLknutet, knutet, knuting 
preteritum
knutet
perfektum partisipp
knutet
verbalsubstantiv
knuting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knu:`tə]
ETYMOLOGI
til knute (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
særlig
fortette seg
; utvikle seg til, danne knute
SITAT
-
alt ondt bed sig fast og knuted sig til kræft omkring sindets saar