knuppe
verb
MODERAT BOKMÅLknuppet, knuppet, knupping 
preteritum
knuppet
perfektum partisipp
knuppet
verbalsubstantiv
knupping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knu`p:ə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. nuppe
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
nappe
; rykke
SITAT
-
[gjedden] knupper snøret af med tænderne(Konrad Dahl Eda Mansika 3 1875)