knustre
verb
MODERAT BOKMÅLknustret, knustret, knustring 
preteritum
knustret
perfektum partisipp
knustret
verbalsubstantiv
knustring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knu`strə]
ETYMOLOGI
lydord; avledet av knuse
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
knuse
2
dialektalt
SITAT
-
[han måtte] stampe med føttene, saa det knustret i stumper av taksten