Det Norske Akademis Ordbok

knustre

knustre 
verb
BØYNINGknustret, knustret, knustring
UTTALE[knu`strə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord; avledet av knuse
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 knuse
2 
dialektalt
 knuspre
SITAT
  • [han måtte] stampe med føttene, saa det knustret i stumper av taksten
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 94)