knudre
verb
MODERAT BOKMÅLknudret, knudret, knudring 
preteritum
knudret
perfektum partisipp
knudret
verbalsubstantiv
knudring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knu`drə]
ETYMOLOGI
eldre dansk form knudre 'lage knuter; gjøre knudrete, knortete'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
gjøre knudrete, ujevn
SITATER
-
hendes [Suzannahs] sorg var de vånder, som knudred min sti
-
sølvet knudrer sig fremme i dagen, og kobberkisen dækker milelange strækninger
-
landskapet knudres til av steile svaberg