knupse
verb
MODERAT BOKMÅLknupset, knupset, knupsing 
preteritum
knupset
perfektum partisipp
knupset
verbalsubstantiv
knupsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knu`psə]
ETYMOLOGI
avledet av knups
BETYDNING OG BRUK
1
mest litterært
støte
; puffe
SITAT
-
det svære tømmer seilte likeglad avsted i den rolige strøm, blev hugget, knupset, og bandet over, naar det satte sig i vase, og veltet knurrende rundt