knurpe
verb
MODERAT BOKMÅLknurpet, knurpet, knurping 
preteritum
knurpet
perfektum partisipp
knurpet
verbalsubstantiv
knurping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knu`rpə]
ETYMOLOGI
muligens beslektet med knort
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
tygge med knasende lyd
SITATER
-
[hestene] knurpet høi
-
hestene knurped i hø(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 73 1904)
-
nå skulle han ikke stå her og knurpe lenger