knulre
verb
BØYNINGknulret, knulret, knulring 
preteritum
knulret
perfektum partisipp
knulret
verbalsubstantiv
knulring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knu`lrə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
knulre seg
sjelden
strekke, slynge seg knudrete, ujevnt
SITAT
-
paa den anden side knulret sig lerbakkerne opad