Det Norske Akademis Ordbok

"vendt mot"

58 treff

  • hulevegg

    substantiv vegg i hule ...
  • bellingskalle

    substantiv sko av belling, med hårlaget på sålestykkene vendt mot hverandre for at foten ikke så lett skal gli ...
  • solvendt

    adjektiv vendt mot solen ...
  • flatsides

    adverb med den flate siden vendt mot (noe) ...
  • fravendt

    adjektiv som vender bort ...
  • høyrevendt

    adjektiv vendt mot høyre, som har øynene på høyre side når den vender oppover til forskjell fra venstrevendt ...
  • motvendt

    adjektiv som er vendt imot (hverandre) motsatt fravendt ...
  • flankemarsj

    substantiv marsj med flanken vendt mot fienden ...
  • hentilvendt

    adjektiv vendt, rettet (lyttende) mot (noen) ...
  • allkjærlig

    adjektiv som viser en altomfattende kjærlighet ...
  • andføttes

    adverb med føttene vendt mot hverandre, ved siden av hverandre med den enes føtter vendt mot den andres hode ...
  • baklengsgang

    substantiv gang, bevegelse bakover ...
  • kvinnehater

    substantiv mann som nærer hat til alle kvinner ...
  • snøborg

    substantiv borg bygget (av barn) av kram snø ...
  • forehand

    substantiv slag (i tennis, badminton eller bordtennis) utført med håndflaten vendt mot nettet motsatt backhand ...
  • hovedfasade

    substantiv viktigste del av fasade (på større bygning) ...
  • tverrbenk

    substantiv (kortere) benk mellom to parallelle benker ...
  • byboer

    substantiv person som bor i en by ...
  • skinnkantet

    adjektiv kantet med skinn jf. pelskantet ...
  • vidvinkel

    substantiv vidvinkelobjektiv ...
  • østvendt

    adjektiv som er vendt mot eller vender mot øst, østorientert jf. vestvendt ...
  • face

    verb (våge å) møte ...
  • backhandskudd

    substantiv skudd, slag utført med håndbaken vendt mot mål, med køllen på venstre side av kroppen om man er høyrehendt, jf. backhandslag, skudd utfø...
  • krokbøyd

    adjektiv svært bøyd ...
  • grønnblek

    adjektiv blek med et grønnlig skjær ...
  • nedadgående

    adjektiv som går, beveger seg nedover, som avtar, minker ...
  • avindskjold

    substantiv (forrædersk) motstand ...
  • tigger

    substantiv person som tigger om almisser, penger, mat e.l. til livets opphold ...
  • himmelstrand

    substantiv (vakker og fjerntliggende) strand, tenkt som del av eller nært forbundet med himmelen ...
  • kjøkkenøy

    substantiv frittstående del av kjøkkeninnredning ...
  • overfor

    preposisjon, adverb med front mot, (umiddelbart) foran, i forholdet til vendt (like) imot ...
  • barneansikt

    substantiv et barns ansikt ...
  • dobbelthet

    substantiv det å ha to sider, dobbelt vesen jf. dobbelt ...
  • himmelstrøk

    substantiv strøk av himmelhvelvet, strøk av jordkloden med særlig tanke på de atmosfæriske og klimatiske forhold som særpreger det ...
  • husvegg

    substantiv (ytter)vegg på et hus ...
  • vestvendt

    adjektiv som vender mot vest, vestorientert jf. østvendt ...
  • ryggvendt

    adjektiv som har ryggen vendt (mot (hverandre)) ...
  • backhandslag

    substantiv slag utført med håndbaken vendt mot mål, med racketen eller køllen på venstre side av kroppen om man er høyrehendt ...
  • tvert

    substantiv bryte over tvert, på tvert, over en tvert ...
  • belje

    verb drikke grådig og i store mengder ...
  • kontrari

    adjektiv som er vendt mot en, hindrer, stanser en, som går en imot, legger seg på tvers ...
  • skammekrok

    substantiv krok, hjørne av værelse hvor uskikkelige, utagerende barn, elever må stå til straff (med hodet vendt mot veggen og skamme seg) jf. furtekrok ...
  • katolikk

    substantiv person som tilhører, er medlem av Den katolske kirke til forskjell fra protestant ...
  • revers

    substantiv bakside av mynt eller medalje, mindre god side, skyggeside til forskjell fra avers, bakside (av kropp), ombøyd kant, oppslag (på jakke eller frakk) ...
  • forgangen

    adjektiv svunnen, det svunne nærmest foregående ...
  • håndbak

    substantiv overside av en hånd ...
  • innvortes

    adjektiv innvendig (særlig i menneskekroppen), til forskjell fra utvortes, (som finnes) i det indre, i sjelen ...
  • utvortes

    adjektiv som finnes i, gjelder det ytre (av menneskekroppen), til forskjell fra innvortes, som befinner seg, hører til, gjelder det som er utenfor noe(n), som hører til, gjelde...
  • snu

    verb vende, dreie i bestemt retning, vende så en ny side, flate kommer opp, etter tur legge sidene av noe i en væske eller et stoff, endre (syn), endre (stilling, forhold), ove...
  • øst

    substantiv det av de fire verdenshjørner, himmelstrøk som ligger i den retningen hvor solen står opp, østpunkt, vestlig til forskjell fra vest, nord, sør, (land...
  • høyre

    adjektiv som befinner seg på eller ved den halvdel av kroppen som ikke er hjertesiden, høyre hånd, som er bestemt for, passer for, hører til lem, organ e.l. på ...
  • våpen

    substantiv gjenstand, redskap som brukes i strid eller på jakt, jf. atomvåpen, automatvåpen, dronevåpen, håndvåpen, jaktvåpen, masseødeleggelses...
  • vende

    verb dreie, velte (noe) over på en annen side, slik at en annen side kommer opp, vrenge (særlig klesplagg, pose, sekk e.l.) bevege, dreie slik at en bestemt side (oftest forsid...
  • mot

    preposisjon, adverb i retning av, (helt) frem, bort til (slik at det oppstår berøring), i forholdet til, imotoverfor, i motsatt retning, ...
  • noen

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen en eller annen, (ikke) en, et eneste (i en kjent gruppe) (en) hvilken som helst (av den sort, i den gruppe som substantivet viser til), enhver, hvilken som helst annen jf. en, som hel...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...
  • øye

    substantiv sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene, synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l., e...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 58 av 58 totalt