Det Norske Akademis Ordbok

kontrari

kontrari 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[kåntra:´ri], [kontra:´ri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk contrary, fra latin contrarius 'motsatt'
BETYDNING OG BRUK
1 
om vind og vær til sjøs
 som er vendt mot en, hindrer, stanser en
; kontrær
SITATER
  • [fartøyet hadde] bautet og krydset i løi og kontrari vind, til blikkstillen faldt på
     (Tryggve Andersen Gamle folk og andre fortællinger 23 1904)
  • er vinden kontrari og sjøen strid, faar en tit prøve taalmodet sit
     (Gabriel Scott Kilden 157 1918)
  • den lunefulde vind, hvis retning som oftest var kontrary
     (Tidens Tegn 1930/1/7/4)
  • en kontrari og slitsom reise
     (Gjengangeren 1935/172/1/6)
     | med motvind og vanskeligheter
  • på etternatten vogget ubåtjageren til havs i langstrakte dønninger og kontrari vind
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
2 
sjelden
 som går en imot, legger seg på tvers
; vrang
SITATER
  • han var blit syndebuk ved skjæbnens kontrarie spil
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 268 1916)
  • der [skulle] slaaes gnister af flintestenen, – og flinten kunde være i sitt kontrarie hjørne, saa den ikke vilde slippe en etendes gnist
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 129 1916)