Det Norske Akademis Ordbok

katolikk

katolikk 
substantiv
BØYNINGen; katolikken, katolikker
UTTALE[katoli´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Katholik, fransk catholique, engelsk catholic; fra latin catholicus (adjektiv), grunnbetydning 'alminnelig, allmenn'; jf. katolsk og suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
person som tilhører, er medlem av Den katolske kirke
; katolsk kristen
 | til forskjell fra protestant
EKSEMPLER
  • katolikker og protestanter
  • en hengiven, troende katolikk
SITATER
  • mellem Gud og sig selv finner katolikken legioner av mellemmenn
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 167 1928)
  • – Hvor ofte skrifter du? spurte han. Jeg så forbløffet på ham. – Skrifter? utbrøt jeg. – Jeg er vel for faen ingen katolikk!
     (Axel Jensen Ikaros 105 1957)
  • wienerne var katolikker, med et utadvendt og lettlivet lynne, uten protestantisk samvittighetsnag og hang til grubling
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • det tok nesten to hundre år før en katolikk kunne velges som amerikansk president, fordi deres lojalitet syntes tvilsom ettersom de også skjelte til Roma og ikke var ensidig vendt mot Washington i sin hengivne tro
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
  • i Amerika og Europa er veksten i antall katolikker proporsjonal med befolkningsveksten forøvrig
     (katolsk.no (Den katolske kirke) 14.05.2013)