Det Norske Akademis Ordbok

backhandslag

backhandslag 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd backhand
BETYDNING OG BRUK
idrett, i racketspill, og spill med kølle, som ishockey, bandy, innebandy og landhockey
 slag utført med håndbaken vendt mot mål, med racketen eller køllen på venstre side av kroppen om man er høyrehendt
SITATER
  • nå og da fikk jeg til noen korte, skrudde backhandslag som jeg hadde trent på for å lokke fru Werring fram til nettet
     (Laila Schou Nilsen Lykkelige idrettsår 86 1940)
  • Norges utligning [i bandylandskampen] kom fire minutter før slutt på et elegant backhandslag
     (VG 23.02.1965/15)
  • argentineren overrumplet tyskeren fullstendig i første sett med sine hurtige backhandslag
     (NTBtekst 21.07.1991)
  • jf.
     
    adressen lå inne på et halvshabby industriområde noen få backhandslag fra Freia
     (Bror Hagemann Rød java 151 1998)
  • før ballen med kølla med en hurtig bevegelse og avslutt med en håndleddssnert. Slaget kan også utføres som et backhandslag
     (Carl-Henrik Bergsjø og Ingvild Kvikstad Spinn. Kroppsøving for den videregående skolen 246 2012)