Det Norske Akademis Ordbok

tigger

tigger 
substantiv
BØYNINGen; tiggeren, tiggere
UTTALE[ti`g:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tigge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som tigger om almisser, penger, mat e.l. til livets opphold
; betler
SITATER
  • en blind tigger [satt] ved veien
     (Mark 10,46; 2011: en blind mann [satt] og tigget)
  • jeg kaster en skærv til en tigger
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 117 1872)
  • tiggerne sitter krokbøyd på fortauet med hendene utstrakt og ansiktene vendt mot jorden
     (Ari Behn Bakgård 33 2003)
  • etter at han rømte, greide han seg bra som landstryker og tigger
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)