tigger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tiggeren, tiggere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tiggeren
ubestemt form flertall
tiggere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`g:ər]
BETYDNING OG BRUK
person som tigger om almisser, penger, mat e.l. til livets
opphold
; betler
SITATER
-
en blind tigger [satt] ved veien(Mark 10,46; 2011: en blind mann [satt] og tigget)
-
jeg kaster en skærv til en tigger
-
tiggerne sitter krokbøyd på fortauet med hendene utstrakt og ansiktene vendt mot jorden(Ari Behn Bakgård 33 2003)
-
etter at han rømte, greide han seg bra som landstryker og tigger(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)