Det Norske Akademis Ordbok

vende

Likt stavede oppslagsord
vende 
verb
BØYNINGvendte, vendt, vending
UTTALE[ve`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt venda, kausativ til vinda, se vinde; se også vending
BETYDNING OG BRUK
1 
dreie, velte (noe) over på en annen side, slik at en annen side kommer opp
; snu
EKSEMPLER
  • vende en bøtte med bunnen i været
  • krukken stod vendt på hodet
  • vende jord, torv
SITATER
  • [bi nå bare] til jeg faar vendt den [pannekaken]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 70 1879)
  • ret som det var, saa vendte [pannekaken] sig af sig selv [i pannen]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 70 1879)
  • saa feed en steg skal de aldrig vende paa sit spid
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 89)
  • han vender sig isøvne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 192)
  • gaa og vende den samme jord i 50–60 aar
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 109)
  • overført
     
    [Victor Rydbergs] blik er slukt, hans fakkel vendt
     (Morgenbladet 1895/555/1/2 Jonas Lie)
     | fakkelen er snudd nedover (i eldre kunst symbol på døden)
  • det var en hvile å sitte der og se jorden vende sig for plogjernene
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 225 1931)
  • det meste av høyet ble vendt på bakken og kjørt inn med høysvans
     (Margaret Skjelbred Vildresinn 174 1998)
  • hun vender de tynne svinekjøttskivene i urter og bruner dem i pannen
     (Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 46 2005)
  • Arne vender kyllingfiletene, legger dem enda lenger ut på grillristen
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
  • åkeren [skal] vendes og klargjøres for poteter og neper så fort telen har forsvunnet
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 56 2022)
UTTRYKK
vende inn
matlagning
 blande forsiktig inn (i en annen masse)
  • etter koking kan betene … vendes inn i en dressing
     (Drammens Tidende 03.08.2019/20)
  • multekrem: Pisk kremfløte og brunt sukker til krem og vend inn multer
     (Nationen 02.11.2020/24)
vende på
snu, dreie (noe) flere ganger, hele tiden
  • han vendte paa en tobaksskraa langt bak i munden
     (Peter Egge Hansine Solstad 126 1925)
  • [han] vendte og dreide på hodet, som så han etter noen
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
(snu og) vende (på) skillingen
 (dreie pengestykke mellom fingrene (før man gir det fra seg))
nølende, motstrebende gi penger fra seg
; være påholdende, sparsommelig
 | jf. skilling
  • hver eneste skilling skal vendes saa utalligt mange gange
     (Alexander L. Kielland Fortuna 171 1884)
  • [de] vendte paa skillingen og gjemte daleren paa kistebunden
     (Thomas Krag Ada Wilde 207 1896)
vende seg i sin grav
se grav
vende et blad
1 
snu et blad, bla slik at baksiden (særlig følgende side) kommer øverst
  • vende et blad i en bok
2 
overført
 begynne på noe nytt, en ny epoke
 | jf. også blad
  • – Ved deres fratreden vendes et blad i Norges historie, runger ordfører Bugge
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • når ny sjef tiltrer, vendes et blad i vår korte operahistorie
     (Aftenposten 16.12.2006/del 2/9)
vende bunken
(begynne å) gjenta rekke av prekener, foredrag, forelesninger e.l. som man har holdt minst én gang før
vende opp (og) ned på
rote til (noe)
; endevende
 | jf. opp ned
vende seg i
med formelt subjekt
 komme brekningsfornemmelser, (sterk) kvalme
  • overført
     
    det begyndte at vende sig i mig af noget sødt
     (Knut Hamsun Rosa 63 1908)
     | om følelse, fornemmelse
  • det vender seg inne i meg når jeg hører det navnet
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
1.1 
sjelden
 vrenge (særlig klesplagg, pose, sekk e.l.)
EKSEMPEL
  • vende sokkene
1.1.1 
sy om (klesplagg) slik at den opprinnelige vrangsiden av stoffet blir ytterside
EKSEMPLER
  • vende en dress
  • vende en skjortekrage
1.1.2 
skomakerfag, mest i adjektivisk perfektum partisipp
 vrenge (skotøy som er sydd og pinnet med vrangsiden ut, før lesten settes i på nytt og skoen blir rettet opp
SITAT
2 
bevege, dreie slik at en bestemt side (oftest forside, front, ansikt, spiss e.l.) peker i en bestemt retning
; snu
EKSEMPLER
  • vende pistolen mot noen
  • han vendte hodet for å se hvem som kom
SITATER
  • når jeg [Herren] vender ansiktet bort fra dem, skal de vanhellige min dyrebare skatt
     (Esek 7,22)
  • overført
     
    [judeerne] fulgte sine egne tanker, sitt onde, hårde hjerte, og de vendte ryggen, ikke ansiktet til [Gud]
     (Jer 7,24; 2011: de gikk bakover, ikke framover)
  • de [fant] aarer og tofter vendte baglænds i baaden
     (Jonas Lie Den Fremsynte 61 1873)
  • han vendte sine skuders stavne fra nord
     (Henrik Ibsen Digte 178 1875)
  • [vi] sidder svalt herinde og vender ryggen til den kant, hvorfra forstyrrelsen kommer
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 14 1877)
  • hvorfor sidder du der og vender øjnene fra mig?
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 124 1899)
  • jf.
     
    [de har] ikke evner til at se, hvad der bor i hinanden, og saa vender de mistænksomheden og frygten til
     (Jonas Lie Faste Forland 130 1899)
     | viser seg fra den mistenksomme og engstelige side
  • våbnene er vendt mot oss [arbeiderne]
     (Arnulf Øverland Riket er ditt 98 1934)
  • han vender blikket opp mot natthimmelen
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 28 1985)
UTTRYKK
vende fra noen
foreldet
 berøve noen (noe)
 | jf. fravende
vende til seg
foreldet
 skaffe seg (noe)
 | jf. tilvende
vende kappen etter vinden
se kappe
vende nesen hjemover
se nese
vende ryggen til noe(n)
se rygg
vende det annet kinn til
 | vende det andre kinnet til
se kinn
vende det døve øre til
se døv
vende den lodne siden ut
se lodden
vende tommelen ned for
se tommel
2.1 
refleksivt
 
vende seg
 særlig om person
 dreie, snu seg så man kommer til å ha ansiktet, forsiden av kroppen i en bestemt (ny) retning
SITATER
  • menneske, vend deg mot ammonittene og tal profetord mot dem
     (Esek 25,2)
  • erkebispen vendte sig om og lod som han ikke så mig
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 11 1872)
  • selv amtmanden maatte vende sig paa sin trappe
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 384)
  • naar der kom en baad, skulde man vende sig mod sjøen og spytte
     (Jonas Lie Den Fremsynte 46 1873)
  • et rum knap stort nok til at vende sig i
     (Thomas Krag Ada Wilde 1 1896)
  • de gaar videre efter stjaalent at have vendt sig efter hende
     (Thomas Krag Ada Wilde 64 1896)
  • [han måtte] vende seg bort og kvele et lite smil
     (Dag Solstad Roman 1987 293 1987)
  • da han vendte seg om, var det ingen der
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
UTTRYKK
hvor man (enn/så) vender seg
 | hvor man (enn/så) snur og vender seg
hvor man så vil ta veien
; hvor man så retter blikket
; overalt
; på alle kanter
  • hvor han vendte sig hen klang sabler og rifleskud
     (Henrik Ibsen Digte 92 1875)
  • ikke andet end utaknemmelighed, hvor en vender sig
     (Vilhelm Krag Baldevin 185 1925)
vende seg fra
forlate (noen)
; oppgi forbindelse med (noen)
  • du har troet på en løgn; vend dig fra mig og frels din sjæl
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 215 1872)
vende seg mot
overført
 gjøre front mot, gjøre motstand mot, ta kampen opp mot (noen, noe)
  • han vendte seg mot sin gamle hærfører og kjempet mot Napoleon i slaget ved Leipzig
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • puritanerne vendte seg i begynnelsen av 1600-tallet stadig heftigere og stadig oftere mot den autoriserte statsreligionen
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
vende seg til
søke kontakt, forbindelse med (noen) for å få hjelp, råd, veiledning
 | jf. henvende
  • de fleste ringere folk vender sig helst til ham, når der er noget på færde
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 115 1886)
  • jeg ved ikke noget levende menneske herinde, som jeg … kunde vende mig til
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 36 1890)
  • mange av de som ble syke, vendte seg til kirken
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • fikk vi for eksempel lyst til å lage en kjerre, eller olabil som vi kalte det, var det til [faren til Geir] vi vendte oss
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 205 2009)
vite å snu og vende seg
behendig vite å innrette seg etter forholdene
; sno seg
 | jf. snu
snu/vri og vende på seg
i pinlig situasjon
 dreie kroppen i forskjellige retninger
; vri på seg (fordi man er flau)
 | jf. krympe
  • han vred og vendte på sig
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 97 1890)
3 
svinge, snu (hest, vogn, plog, kjøretøy) og dra tilbake i motsatt retning
EKSEMPEL
  • han vendte plogen ved enden av jordet
3.1 
intransitivt
 stanse i bevegelse, gang fremover og fortsette i tilbakegående retning
; snu
; svinge med kjøretøy e.l. (slik at det kan fortsette i motsatt retning)
EKSEMPEL
  • sjåføren måtte kjøre bort i gatekrysset for å vende
SITATER
  • vend om, vend om du skotske mand!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 91)
     | sitat fra Sinklarvisen
  • jeg kan vende ved slottets port
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 115)
  • det er kanske rettest jeg vender
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 27)
  • vend om! Drag hjem!
     (Henrik Ibsen Catilina 18 1875)
  • han [stanser] gerne midtvejs i trappen, – og vender om
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 28 1896)
  • jeg fulgte en vei, hvor det var mulig at stanse; men vende – nei
     (Arnulf Øverland Brød og vin 35 1924)
  • sola vender igjen og mimosaen blomstrer
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 114 1985)
  • hesten vendte langsomt for enden av ei plogfår
     (Atle Næss Østre linje 82 1994)
  • – Vi vender! sa du og snudde kartet. Vi vendte; jeg tok en bråsving
     (Ingri Lønnebotn Hun var en liten kvinne jeg ikke kjente særlig godt LBK 1997)
  • [han] vender om og går ut i gangen igjen
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
3.1.1 
sjøfart
 legge fartøy over på annen baug
; tørne
; baute
 | jf. stagvende, kuvende
EKSEMPEL
  • vende for vinden
SITATER
  • klar til at vende! – Hardt i læ!
     (Jonas Lie Samlede Digterverker II 37)
  • hele flåten vendte og kom imot oss for babords halser
     (Tidens Tegn 1932/115/1/2)
3.1.2 
i forbindelse med hjem, hjemover, tilbake eller adverb med lignende betydning
 begi seg, dra tilbake til utgangspunkt, til noe man tidligere har forlatt
EKSEMPLER
  • flere utflyttere vendte hjem etter få år
  • vende tilbake til naturen
  • vi vender tilbake til disse spørsmål i slutten av foredraget
SITATER
  • [fru Alving] flygted, flygted, og nægted at vende tilbage til ham
     (Henrik Ibsen Gengangere 55 1881)
  • der ute et sted brant det en svak flamme som en dag ville vende hjem og slå ut i luer som ikke etterlot noen uberørte
     (Ola Bauer Magenta 108 1997)
  • om litt vendte han tilbake til episoden fra Knardalsøya som de hadde streifet innpå om ettermiddagen
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 209 1997)
  • vi kjenner da til den klassikeren – gjerningsmannen som vender tilbake til åstedet
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
  • [de] håpet at det gikk bra med flygerne og at alle kunne vende tilbake til basen
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
  • straks de vendte tilbake til leksene … så gikk det enten i stå eller løp surr
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • bartenderen vender tilbake med to halvlitere og en bankterminal
     (Hanna Stoltenberg Nada 25 2019)
4 
gi (bevegelse, strøm, utvikling, stemning) ny (motsatt) retning
EKSEMPLER
  • vende strømmen
     | jf. strøm
  • utviklingen lar seg ikke vende
  • stemningen ble vendt mot ham
  • tonearten vendes fra f-moll til F-dur
SITAT
  • langsomt greide de da også å vende kampen og trenge fienden tilbake
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
4.1 
styre, lede, føre (på en bestemt måte, til et bestemt resultat)
SITATER
  • hver tvivl og hvert et angstfuldt raab er bleven vendt til tak og haab
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 116)
  • Gud vænder det nok til det beste
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 131 1874)
  • det, du vilde, blir vendt til spot
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 88)
     | ble forvandlet til, gjort om til
  • han alting ved saa listeligt at vende, at akten gjerne sluttet blir af tvende
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 129)
  • jeg bad du skulde vende straffen over mig og fri den uskyldige
     (Sigrid Undset Husfrue 136 1921)
  • den store heroppe vender alt til det bedste for os mennesker
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 57 1919)
UTTRYKK
gammel vane er vond å vende
ordtak
 vane er vanskelig å forandre, å legge av
4.2 
refleksivt
 
vende seg
 svinge og gå i motsatt retning
; snu seg
 | jf. snu
EKSEMPLER
  • strømmen hadde vendt seg
  • stemningen vendte seg til det bedre
  • velviljen vendte seg til uvilje og hat
SITATER
  • lykken vender sig
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 249 1920)
  • under mestermands hænder tør ske, at hans sind sig til anger vender
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 59)
5 
være snudd, dreid med (del, side av noe) i en bestemt retning
 | jf. snu
EKSEMPEL
  • huset vender frontsiden mot sjøen
SITATER
  • det rikeste baret vil [granen] fremdeles vende mot sør
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
  • hun tegner to kjegler som vender grunnflatene mot hverandre
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
5.1 
intransitivt
 være rettet, peke (i nærmere angitt retning)
; (på grunn av stilling, plassering, beliggenhet) ha forsiden rettet mot (nærmere angitt retning)
EKSEMPLER
  • piggene på skallet vendte utover
  • pistolen vendte like mot ham
  • inngangen vendte mot vest
SITATER
  • [kirkens] højportal vender fremover mod tilskuerne
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 7 1872)
  • et vindu, der vender ud til en verden, som andre kun ane
     (Jonas Lie Den Fremsynte 40 1873)
  • sjelden
     
    gutterne vendte mod vinduet og så ikke på hende
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 5)
     | satt (stod) med ansiktet mot vinduet
  • rommet er fylt av matt lys fra de store buede vinduene som vender inn mot atriumet
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)
  • et rom som vender mot nordvest
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • han snudde staven så trinsen vendte opp
     (Odd Selmer Og verden var som ny 189 1992)
6 
overført
 rette (tanke, oppmerksomhet, følelse e.l.) i, mot (annen retning)
EKSEMPEL
  • vende oppmerksomheten bort fra noe
SITATER
  • [jeg hadde] magnetisk vendt tanken imod dem derhjemme
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 488)
  • [Jotunjomfruen hadde] vendt sin hu til Torfingutten
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 182 1892)
     | lagt sin elsk på
  • [Fønhus brukte] det hese, rå løvebrølet i Afrikas mørke natt som bilde på det raseri naturfolket en gang kunne vende mot det britiske kolonistyret
     (Rolf Brandrud Drømmejegeren 277 1993)
6.1 
refleksivt
 
vende seg
 rette oppmerksomheten mot, gi seg i kast med (for å drøfte, behandle)
EKSEMPEL
  • etter en kort innledning vendte taleren seg til det som var hovedspørsmålet i hans fremstilling
SITATER
  • [forfatterne] bryter med gamle sjangerkrav og vender seg mot virkeligheten og dokumentarismen
     (Tore Rem Født til frihet 215 2010)
  • de voksne ble litt forlegne og vendte seg bort fra det ømtålige politiske emnet
     (Karsten Alnæs Sabina 304 1994)
6.2 
intransitivt, sjelden
 gå over (til)
SITAT
6.3 
især bibelspråk
UTTRYKK
vende om
endre tro, livførsel, moralsk holdning
  • han takkede Gud, at han endnu var ung, for at kunne vende om fra lastens smudsige stier
     (Drammens Tidende 20.01.1825/2/3)
7 
overført
 (spissfindig, lurt) fordreie, forvanske
 | jf. forvende
EKSEMPLER
  • vri og vende på en uttalelse
  • vende saken på hodet
     | fremstille saken på en måte som er motsatt av det faktiske, rette forhold, snu en sak på hodet
SITAT
  • er det et skuespill jeg lokkes inn i – han vrir og vender på alt til det passer ham
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
8 
betrakte, vurdere, tolke (en sak, et spørsmål) fra alle sider (for å nå en avgjørelse, et visst resultat)
EKSEMPEL
  • fremstillingen er uriktig, hvordan man snur og vender på den
     | hvordan man så søker å tolke, forklare den
SITATER
  • han havde netop idag igjen grublet og vendt paa sagen for hende
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 227 1883)
  • halv seks er et umenneskelig tidspunkt uansett hvordan man snur og vender på det
     (Ingvar Ambjørnsen Utsikt til paradiset 129 1993)