Det Norske Akademis Ordbok

dobbelthet

dobbelthet 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av dobbelt med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å ha to sider, dobbelt vesen
 | jf. dobbelt
EKSEMPEL
  • en dobbelthet i sinnet
SITATER
  • [NN er lege og sanger] men en dag kan han vel ikke lenger oprettholde dobbeltheten i sitt virke
     (Nationen 1931/238/4/1)
  • Janus … ble den som hadde ansiktet vendt mot både det forgangne og det kommende, og et bilde på menneskets dobbelthet
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 184 1976)
     | fra artikkelen «Enten – eller» (1960)
  • det er denne dobbeltheten – skapelse og ødeleggelse, dyr og gud – som er den klassiske forståelsen av tungsinnet
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)