Det Norske Akademis Ordbok

belje

Likt stavede oppslagsord
belje 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbeljet, beljet, beljing
preteritum
beljet
perfektum partisipp
beljet
verbalsubstantiv
beljing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be`ljə], [bæ`Ljə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesnordisk; av norrønt belgja 'få til å svelle opp, blåse opp'; trolig avledet av belgr og adjektivisk (perfektum partisipp) bolginn 'oppsvulmet'; etter mønster av svelgja; se belg og svelge; dansk bælge, svensk bälga
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 drikke grådig og i store mengder
EKSEMPEL
  • belje øl
SITATER
  • [jeg drikker] aldrig andet end vin og saa bæljer jeg da ikke saan!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 83)
  • [de gav] opvisning i hvordan en uavhengig sjømand forholdt sig naar han belget. Et vinkrus skulde ha bunden vendt mot sky, saasnart tungen rørte ved kruskanten
     (Ejlert Bjerke Demon 118 1921)
UTTRYKK
belje i seg
tylle i seg
  • belje i seg vin
  • så længe folk bæljer øl i sig slig som nu –
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 177 1874)
  • jeg har syntes det var karslig at sitte og belje i sig brændevin og øl med simple folk paa sjofle kneiper
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 185)
  • – Din fyllehund, du kan vel høre et par fornuftige ord før du begynner å belje i dig
     (Peter Bendow Med egen inngang 79 1933)