Det Norske Akademis Ordbok

utfyllende

40 treff

  • tilleggsbemerkning

    substantiv tilføyet, utfyllende bemerkning jf. tillegg ...
  • tilleggsbestemmelse

    substantiv tilføyet, utfyllende bestemmelse (i kontrakt e.l.) jf. tillegg ...
  • supplementær

    adjektiv som utgjør, tjener som supplement ...
  • ekspletivord

    substantiv utfyllende (ikke meningsbærende) ord, f.eks. så i en forbindelse som i Nordland så venter vi regnbyger ...
  • utmuring

    substantiv det å utmure(s), utfyllende murverk ...
  • utmure

    verb mure ut (åpning e.l.) ...
  • ledetekst

    substantiv kortfattet tekst som (f.eks. gjennom en lenke) viser, leder til utfyllende informasjon ...
  • ekspletiv

    substantiv utfyllende (ikke meningsbærende) ord, f.eks. så i en forbindelse som i Nordland så venter vi regnbyger ...
  • suppletiv

    adjektiv som (i bøyning) baserer seg på mer enn én rot se suppletivbøyning ...
  • etterutdanne

    verb gi (yrkesutøver) utfyllende utdanning slik at han/hun kommer à jour på (eller kan utvide) sitt fagområde ...
  • ekspletiv

    adjektiv som tjener til å fylle ut en setning eller verslinje uten å bidra til betydningen ...
  • spørreundersøkelse

    substantiv undersøkelse hvor et antall personer blir spurt om sine meninger om eller praksis angående et (eller flere) bestemt(e) emne(r) ...
  • apposisjon

    substantiv utfyllende, nærmere bestemmende tillegg til et setningsledd i syntaktisk parallellstilling til dette ...
  • ripieno

    substantiv det største ensemblet (orkesteret) i en concerto grosso, det som spilles av et ripieno til forskjell fra concertino, jf. tutti, utfylling ...
  • fôring

    substantiv det å fôre(s), innsatt beskyttende, avstivende eller utfyllende delsylinderformet legeme som er innsatt i en maskindel eller maskinkonstruksjon, rør innsatt i bore...
  • uselvstendig

    adjektiv det å ikke være (eller være lite) selvstendig, som ikke danner en selvstendig helhet, men krever et utfyllende leddsom krever predikativ ...
  • verdenssituasjon

    substantiv internasjonal politisk situasjon ...
  • komplementær

    adjektiv som utfyller ...
  • supplement

    substantiv utfyllende tillegg ...
  • støtteord

    substantiv utfyllende ord med avbleket betydning, især til adjektiv eller determinativ (i visse språk), ord som brukes til støtte, hjelp for en oppgave, f.eks. stikkord til e...
  • komparent

    substantiv person som møter for en rett for å avgi forklaring eller vitne (i en sivil sak), nærstående person, især familiemedlem, som gir utfyllende informasjon ...
  • kontantregnskap

    substantiv regnskap som viser inntekter og utgifter på tidspunktene for inn- og utbetalinger, uavhengig av når aktiviteten pengene gjelder, foregår til forskjell fra periodiser...
  • utfylle

    verb fylle ut (åpning, beholder, tomrom e.l.), fylle, oppta (pause, tidsavsnitt), føre inn opplysninger e.l. i tomrom (i skjema, på blankett e.l.), fylle, sette inn (noe...
  • fylling

    substantiv det å fylle(s), jord- og steinmasser lagt ut for å danne voller, for å løfte terrengoverflaten eller danne traseer for veier, jernbaner og flyplasser, s&osl...
  • supplerende

    adjektiv utfyllende ...
  • respondent

    substantiv person som besvarer spørsmål i spørreundersøkelse, person som under disputas skal gi svar på spørsmål ...
  • merknad

    substantiv (kritisk, opplysende eller utfyllende) kommentar, anmerkning ...
  • sannferdig

    adjektiv som snakker sant, sann, sannelig jf. sannferdigen ...
  • pausesignal

    substantiv signal som fyller en pause i sendetiden (slik at lytterne kan identifisere stasjonen), signal i form av lyd eller (mer eller mindre innholdstomt) ord eller uttrykksmåte som fyl...
  • relativsetning

    substantiv leddsetning, vanligvis innledet av et relativt ord, som har et ledd felles med en oversetning, og som spesifiserer eller gir utfyllende informasjon om dette leddet ...
  • erstatte

    verb sette (noe tilsvarende) i stedet for (noe annet), sette (noen) i en annen persons sted, komme istedenfor (noe annet), godtgjøre (tap, skade) med pengebetaling e.l. ...
  • forskrift

    substantiv mønstertekst til å skrive av eller skrive etter, regel, utfyllende bestemmelse til lov ...
  • monne

    verb ville, måtte, jf. mon og monstro, kunne (nok) ...
  • tillegg

    substantiv det å legge(s) til, noe som legges til, som ytes eller kreves ut over det opprinnelige, fastsatte eller normale, tilføyelse til muntlig eller skrevet ytring, til dokumen...
  • detalj

    substantiv småpartier, enkelthet, del av en større struktur eller et større hele, betraktet som en enhet jf. trekk, tjenestegren om bordtjeneste ...
  • midt

    adverb som har (noenlunde) like store deler eller partier på hver side (alle sider) av det området angitt i preposisjonsfrasen, som er plassert i sentrum av en forsamling, gruppe...
  • utsette

    verb sette ut, sette (uønsket nyfødt barn) ut for at det skal dø, anbringe (barn, syk, vanskeligstilt) i fast opphold, pleie, sette (jaktbart vilt hentet fra andre ste...
  • skrive

    verb (med et redskap) risse, tegne, male eller på annen måte fremstille (tegn, symbol, figur), frembringe bokstaver eller andre tegn jf. innskrive, beskrive, sette sammen skrif...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt