Det Norske Akademis Ordbok

respondent

respondent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; respondenten, respondenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
respondenten
ubestemt form flertall
respondenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[respånde´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin respondens (genitiv respondentis), presens partisipp av respondere, se respondere
BETYDNING OG BRUK
1 
person som besvarer spørsmål i spørreundersøkelse
EKSEMPEL
  • hver respondent kan krysse av på inntil tre alternativer
SITATER
  • det er opp til forskningen å fortelle om slike subjektive reaksjoner hos respondentene faktisk er så umiddelbare som disse selv mener
     (Thomas Krogh Fra Frankfurt til Hollywood 160 1991)
  • spørreundersøkelsene inneholdt avkryssingsspørsmål og spørsmål der respondentene kunne svare med utfyllende fritekst
     (Rapport fra 22. juli-kommisjonen 261 2012)
  • ofte vil man rekruttere respondenter gjennom noen som har god kjennskap til feltet man ønsker å forske på og som har kontakter blant mulige respondenter
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Forskning og penger 48 2012)
2 
om eldre eller utenlandske (særlig svenske) forhold
 person som under disputas skal gi svar på spørsmål
; doktorand