Det Norske Akademis Ordbok

midt

Likt stavede oppslagsord
midt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mit:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til midt og midte
BETYDNING OG BRUK
1 
i bestemt form entall
 
midten
 det punkt, sted som ligger (omtrent) like langt fra to eller flere ytterpunkt eller grenser
; den mellomste, sentrale delen av noe
EKSEMPLER
  • finne midten av en linje
  • hvor er midten på tøystykket
  • stokken blir saget av på midten
  • en gressplen med et bed i midten
SITATER
  • så viser det seg at det han trodde var begynnelsen, nesten er midten av boka
     (Tormod Haugen Romanen om Merkel Hanssen og Donna Winther og Den store flukten LBK 1986)
  • man veg til begge sider, så der i midten blev en spidsrodsgang
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 211)
  • Tiedemand setter et glass på klaffen og skjenker i til over midten
     (Øyvind Ellenes Sanna Mathilde Rosen LBK 2000)
  • oppvaskkummen har en fettrand omtrent på midten og den går langs det hele
     (Steffen R.M. Sørum Fundamentalt nå LBK 2002)
  • en scene var bygget opp i midten av lokalet
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
UTTRYKK
dyden i midten
se dyd
dritten i midten
spøkefullt eller nedsettende, særlig brukt om den midtre i en søskenflokk
2 
i bestemt form entall
 
midten
 det tidspunkt, den tid som ligger mellom begynnelsen og slutten av et visst tidsrom og (omtrent) like langt fra hver av dem
EKSEMPLER
  • «hundreårskrigen» varte fra midten av det 14. til omkring midten av det 15. århundre
  • han kommer en gang i midten av måneden
  • vi blir bortreist fra midten av oktober
SITATER
  • en varm dag i midten av juli fjerner han trepanelet på sydveggen
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
  • han var i midten av tyveårene
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)