Det Norske Akademis Ordbok

komplementær

komplementær 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkomplementært, komplementære
nøytrum
komplementært
flertall
komplementære
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komplementæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk complémentaire, til complément 'komplement', se komplement
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som utfyller
; utfyllende
SITATER
  • disse to bevægelser, den ene mot skapen og frihet, den anden mot det mekaniske, det bundne, er komplementære og danner tilsammen den hele virkelighet
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 159 1923)
  • de [to romanene] står i et merkelig komplementært forhold til hverandre
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
  • kjønnsrollemønstret [i eldre tid] var komplementært, det vil si at mannsrollen og kvinnerollen var ulike, men utfylte hverandre
     (Anne Grønlie og Lise Granlund FOKUS Sosialkunnskap (2022) 80)
UTTRYKK
komplementær farge
komplementærfarge
komplementær medisin
se medisin