fylling
substantiv
UTTALE[fy`l:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å fylle(s)
EKSEMPEL
-
fylling av en beholder
2
bygg og anlegg
jord- og steinmasser lagt ut for å danne voller, for å
løfte terrengoverflaten eller danne traseer for veier, jernbaner og
flyplasser
3
renovasjon
søppelfylling
EKSEMPEL
-
den ødelagte sykkelen kan kastes på fyllingen
SITATER
-
store mengder betong blir kjørt rett på fyllingen(Aftenposten 11.09.2013/3)
-
folk som ikke gidder å dra på fyllinga med skrotet sitt [men kaster det fra seg på offentlig sted](Smaalenenes Avis 02.12.2015/18)
4
bygningsfag
utfyllende del i paneler, dører og andre trekonstruksjoner
hvor stabiliteten er basert på et omkringliggende, kraftigere rammeverk
| jf. dørfylling