Det Norske Akademis Ordbok

fylling

fylling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fyllingen, fyllinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fyllingen
ubestemt form flertall
fyllinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy`l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fylle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å fylle(s)
EKSEMPEL
  • fylling av en beholder
bygg og anlegg
 jord- og steinmasser lagt ut for å danne voller, for å løfte terrengoverflaten eller danne traseer for veier, jernbaner og flyplasser
renovasjon
 søppelfylling
EKSEMPEL
  • den ødelagte sykkelen kan kastes på fyllingen
SITATER
  • store mengder betong blir kjørt rett på fyllingen
     (Aftenposten 11.09.2013/3)
  • folk som ikke gidder å dra på fyllinga med skrotet sitt [men kaster det fra seg på offentlig sted]
     (Smaalenenes Avis 02.12.2015/18)
bygningsfag
 utfyllende del i paneler, dører og andre trekonstruksjoner hvor stabiliteten er basert på et omkringliggende, kraftigere rammeverk
 | jf. dørfylling
odontologi
; plombe
EKSEMPLER
  • legge fylling i en tann
  • ha mange fyllinger i tennene