ekspletiv
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; ekspletivet, ekspletiver 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ekspletivet
ubestemt form flertall
ekspletiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekspleti:´v]
ETYMOLOGI
substantivering av ekspletiv (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
utfyllende (ikke meningsbærende) ord, f.eks. så i en forbindelse som i Nordland så venter vi regnbyger
SITAT
-
vi må lære dem å unngå ekspletiver(Den høgre skolen 1973/nr. 11/6)