ekspletiv
adjektiv
UTTALE[e´kspletiv]
ETYMOLOGI
fra senlatin expletivus, latin explere 'fylle opp'
BETYDNING OG BRUK
grammatikk, om ord
som tjener til å fylle ut en setning eller verslinje uten
å bidra til betydningen
; utfyllende
EKSEMPLER
-
i setningen «i Nordland så venter vi regnbyger» har «så» ekspletiv funksjon
-
en ekspletiv partikkel
-
et ekspletivt ord