Det Norske Akademis Ordbok

rettes

53 treff

  • stilbunke

    substantiv bunke med stiler (som skal rettes) ...
  • emendanda

    substantiv tekstfeil som (bør) rettes jf. corrigenda ...
  • corrigenda

    substantiv rettelser jf. addenda et corrigenda, erratum ...
  • seterkve

    substantiv setervoll ...
  • sideretningsfrihet

    substantiv frihet til å rettes, svinges til sidene ...
  • korrekturtegn

    substantiv tegn, symbol brukt i korrektur (for å angi feilenes art og sted og hvordan de skal rettes opp) ...
  • punktspredning

    substantiv automatisk skyting (med maskingevær) hvor våpenet rettes mot punkt etter punkt (og ikke beveges kontinuerlig langs en terrenglinje) ...
  • fargepunktur

    substantiv (alternativ) behandling hvor farget polarisert lys rettes mot akupunkturpunkter på kroppen jf. akupunktur ...
  • befolkningsstrategi

    substantiv sykdomsforebyggende eller helsefremmende tiltak som rettes mot store befolkningsgrupper gjennom allmenn forbedring av levekår og levevaner ...
  • halvindirekte

    adjektiv belysning med armatur som retter en del av lyset nedover, mens den overveiende del rettes opp mot tak og vegger og reflekteres ...
  • unnsetningstropp

    substantiv tropp sendt til unnsetning ...
  • fingergrop

    substantiv grop på oversiden av hånden mellom fingerknoker eller mellom sener som spennes når fingrene rettes ut ...
  • miljøtiltak

    substantiv tiltak for å bedre miljøet ...
  • vendtsy

    verb sy (skotøy) slik at såle og overlær strekkes over lesten med vrangsiden ut og så vrenges og (ved at lesten settes i på nytt) rettes opp når lesten...
  • barneskjelett

    substantiv skjelett av, fra barn ...
  • rytmiker

    substantiv musiker, komponist som er særlig dyktig med rytmer ...
  • strikkmotor

    substantiv liten motor til modellfly e.l. drevet med kraften som frigis når en oppvundet strikk rettes ut, svak motor ...
  • hovedinteresse

    substantiv viktigste, største (del av ens) interesse ...
  • skådam

    substantiv skrå demning av planker (i fløtningsvassdrag) ...
  • verdensdag

    substantiv fast dag da det årlig rettes oppmerksomhet mot viktige samfunnstemaer internasjonalt ...
  • bevismiddel

    substantiv noe som kan tjene som juridisk bevis mot noen, f.eks. vitneprov, sakkyndiges erklæring, fingeravtrykk e.l. ...
  • rettebunke

    substantiv bunke med (skriftlige) besvarelser som skal rettes, kommenteres ...
  • orgon

    substantiv kosmisk energiform som ifølge en omstridt teori av psykologen Wilhelm Reich (1897–1957) lar seg bruke i medisinsk-psykologisk behandling ved at den fanges opp og rettes i...
  • venstreekstrem

    adjektiv ytterliggående venstreorientert eller venstreradikal motsatt høyreekstrem ...
  • styretak

    substantiv tak med åre som bakre (eller eneste) padler tar for holde retningen på kanoen ...
  • teleprompter

    substantiv skjerm festet foran nyhetsoppleser (i TV-sending), hvor teksten vises ...
  • uantastet

    adjektiv urørt, jf. intakt, ukrenket, som det ikke (kan) rettes innvendinger mot ...
  • korrekturlakk

    substantiv raskt størknende hvit, overskrivbar lakk som med en liten pensel påføres noe man har skrevet feil ...
  • mediefokus

    substantiv sentrum for oppmerksomhet i massemedia ...
  • høyreekstrem

    adjektiv ytterliggående på høyresiden jf. fascistisk ...
  • svank

    substantiv (langstrakt) senkning, søkk i landskap, en flates avvik fra plan, flat form, dvs. utbuling eller fordypning ...
  • steingard

    substantiv gjerde av stein jf. skigard ...
  • rette

    verb gjøre rett, bringe kropp(sdel) i utstrakt eller oppreist stilling, ordne seg, bli bra (igjen) gi retning, komme med, fremføre (spørsmål, kritikk e.l.), sikt...
  • aksial

    adjektiv som gjelder en akse ...
  • tilbakekalle

    verb kalle, beordre (en person) tilbake, be om å få et produkt levert tilbake slik at feil kan rettes eller produktet erstattes ta, trekke tilbake (avsendt melding, fremsatt fo...
  • stridbar

    adjektiv som viser lyst til, glede over å være i kampforhold eller motsetningsforhold jf. stri, opposisjonell, polemisk ...
  • adressat

    substantiv den som en (post)sending er adressert til, person eller gruppe som et budskap er rettet til ...
  • futt

    substantiv (lyd av) damp eller gass som plutselig bruser opp, livlighet ...
  • påse

    verb se på, føre tilsyn med ...
  • uttalelse

    substantiv det å uttale, si, uttalt ytring, setningmuntlig eller skriftlig ytring, meddelelse som gir uttrykk for en mening (og rettes til offentligheten, til en myndighet e.l.) ...
  • etterse

    verb forsøke å få greie på noe eller bli overbevist om noe ved selvsyn, kontrollere (noe) for å påse at det er i orden, ferdig til bruk e.l. (og utbed...
  • uanfektet

    adjektiv som det ikke rettes angrep eller gjøres innsigelse mot, uforstyrret, upåvirket (av innvending, forstyrrelse), uberørt ...
  • bunke

    substantiv skipslast, samling papirer, bøker e.l. lagt oppå hverandre ...
  • subjekt

    substantiv det erkjennende eller handlende jeg, til forskjell fra objekt, person skikket til, opptatt med et bestemt (vanligvis underordnet) arbeid eller gjøremål, mindreverdig per...
  • ha

    interjeksjon jf. å, jf. ho, hu, hø, hå, jf. he, hi, ho, ja og ha ...
  • åt

    preposisjon, adverb henimot, for jf. attåt, gjøre åt (for), fare åt, bære åt, hjelpes åt, være åt om, gå åt ...
  • skyldig

    adjektiv som skylder et pengebeløp e.l., som noen har plikt til å betale som står i et forpliktet forhold til noe(n), som man er forpliktet til (av moralske grunner eller et...
  • mot

    preposisjon, adverb i retning av, (helt) frem, bort til (slik at det oppstår berøring), i forholdet til, imotoverfor, i motsatt retning, ...
  • slag

    substantiv det å slå, støte, føre neve, arm eller redskap hurtig mot noe(n) og treffe (hardt), det å slå ball, puck e.l., det å slå, prege mynt,...
  • ære

    substantiv tilstand av fortjent og anerkjent beundring og respekt; fremragende, ypperlig, opphøyet omdømme, opphøyet majestet, herlighet (som omgir Gud, hans navn eller Kris...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • gjøre

    verb lage, ha naturlig uttømmelse, særlig avføring, fremstille (en viss figur), gestalte volde, berede, skaffe, få i stand, fremkalle, bevirke (noe), ordne, bel&o...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...

Viser treff 1 til 53 av 53 totalt