Det Norske Akademis Ordbok

subjekt

subjekt 
substantiv
BØYNINGet; subjektet, subjekter
UTTALE[subje´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin subjectum, grunnbetydning 'det som ligger til grunn', substantivering i nøytrum entall av subjectus, perfektum partisipp av subicere 'kaste under'
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 det erkjennende eller handlende jeg
 | til forskjell fra objekt
SITATER
  • erkjennelsen vil bli relativ eller forholdsmessig, avhengig av forholdet mellom objektet og det erkjennende subjekt
     (Truls Winther Tausheten og ordet 56 1972)
  • hans eget filmende subjekt risikerer å gå i oppløsning blant de mange motvillige produsenter
     (Finn Skårderud Federico Fellini 136 1999)
  • naturen hadde ikke mening eller mål i seg selv [ifølge Descartes], det var noe bare det menneskelige subjektet kunne skape
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 223 2012)
2 
foreldet
 person skikket til, opptatt med et bestemt (vanligvis underordnet) arbeid eller gjøremål
SITATER
  • for et subject af bondestanden er emploi til foraaret ved et større landbrug i nærheden af Christiania
     (Morgenbladet 1833/38/5/2)
  • jeg vil gå til komedien. De søger i bladet nationale subjekter
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 244)
  • mindre heldige subjekter er bleven opsagte
     (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 389)
  • ulærde subjecter kaste sig over den hellige skrift
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 298 1882)
2.1 
muntlig
 mindreverdig person
SITATER
  • vil du virkelig ha det subjektet ind i din stue
     (Henrik Ibsen Samlede verker X 460)
  • kaféen blev et samlingssted for kutorvgutter og deres kjærester samt en hel del tvilsomme subjekter
     (Rudolf Muus Kristianialuft I 60 1893)
  • det værste subjekt paa skolen
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 5 1900)
  • det forkomne subjekt
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 364 1903)
  • og slige subjekter vaager at stemme paa min [Celius’] kone
     (Nils Kjær Det lykkelige valg 159 1913)
3 
grammatikk
 setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
SITAT
  • når du … skjønner at en setning skal inneholde subjekt, predikat og objekt, så kan dette med tiden bli en ren Mg [i karakter]
     (Ola Bauer Svartefot 10 1995)
UTTRYKK
formelt subjekt
betydningsmessig innholdsløst ord (vanligvis pronomenet det) som fyller subjektrollen i setninger hvor subjektplassen står tom (fordi subjektet står på en annen plass eller fordi verbalhandlingen ikke krever noe subjekt)
 | jf. det, han, hun, her
  • i setningen «det regner» er «det» formelt subjekt
logisk subjekt
 | egentlig subjekt | potensielt subjekt
1 
frase som semantisk (betydningsmessig) er verbalhandlingens subjekt, men som ikke står på subjektplassen (især når subjektplassen er fylt av et formelt subjekt)
  • i setningen «det svømte noen ender i dammen» er «noen ender» logisk subjekt
2 
bare med logisk, nå sjelden
 underforstått subjekt (især når verbalhandlingen uttrykkes av et verbalsubstantiv)
  • i frasen «nazistenes ødeleggelse av Finnmark» er «nazistene» logisk subjekt
foreløpig subjekt
formelt subjekt som står på subjektplassen i setninger med logisk subjekt
  • i setningen «det svømte noen ender i dammen» er «det» foreløpig subjekt
4 
musikk
 tema i en fuge
; dux