Det Norske Akademis Ordbok

stridbar

stridbar 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stri:`dbar]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av strid med suffikset -bar
BETYDNING OG BRUK
som viser lyst til, glede over å være i kampforhold eller motsetningsforhold
; krigersk
; stridslysten
 | jf. stri, opposisjonell, polemisk
SITATER
  • du har et uroligt, stridbart, oprørsk sind
     (Henrik Ibsen En folkefiende 72 1882)
  • hendes ungdoms kjølige stridbare selvsikkerhet
     (Sigrid Undset Jenny 137 1911)
  • der var mellem hver replik en pause, der dog gav den hele samtale noget dulgt stridbart
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 65)
  • – Aller beste signore, jeg er ingen stridbar natur
     (Jens Bjørneboe Vinter i Bellapalma 104 1958)
  • [Norges] fordums stridbare adel rettes mot tyskerne
     (Dag Solstad Roman 1987 166 1987)
  • en mann som … hadde rykte på seg for å være en stridbar natur
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 224 2014)