Det Norske Akademis Ordbok

tilbakekalle

tilbakekalle 
verb
MODERAT BOKMÅLtilbakekallelse
verbalsubstantiv
tilbakekallelse
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
kalle, beordre (en person) tilbake
EKSEMPEL
  • ambassadøren ventet å bli tilbakekalt av sin regjering
SITAT
  • keiseren tilbakekalte de velhavende blant de fordrevne [jødene], mot en engangssum på 300.000 gylden
     (Elsbeth Wessel Wien 146 1999)
1.1 
om produsent e.l.
 be om å få et produkt levert tilbake slik at feil kan rettes eller produktet erstattes
EKSEMPEL
  • bilfabrikken tilbakekalte samtlige eksemplarer av modellen da det ble oppdaget feil på airbagen
ta, trekke tilbake (avsendt melding, fremsatt forslag, påstand e.l.)
; annullere
EKSEMPLER
  • tilbakekalle en beskyldning
  • tilbakekalle en ordre
SITATER
  • når De kommer hjem, skriver De et annet brev, hvori De tilbagekaller dette
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 356)
  • regjeringen [har] besluttet å tilbakekalle proposisjonen
     (Morgenbladet 1933/98/5/5)
     | trekke tilbake