Det Norske Akademis Ordbok

adressat

adressat 
substantiv
BØYNINGen; adressaten, adressater
UTTALE[adresa:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Adressat, avledet av fransk adresser; se adressere; jf. suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
1 
den som en (post)sending er adressert til
; mottager
EKSEMPEL
  • bestillingsblanketten kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten betaler portoen
SITATER
  • eventyrlige historier om brev til og fra Norge som fant fram til sine adressater ad de selsomste veier under krigsårene
     (Verdens Gang 25.07.1945/6)
  • taushetsbelagte dokumenter, med til dels personlige opplysninger, har kommet i media nesten før de er kommet frem til adressatene
     (bt.no (Bergens Tidende) 18.01.2015)
2 
person eller gruppe som et budskap er rettet til
SITATER
  • hverken [politimesteren] eller Justisdepartementet [er] rette adressat for klagen. Den bør rettes til VG eller Pressens Faglige Utvalg
     (VG 16.10.1975/16/4)
  • skrivingen har alltid en adressat, noen skribenten vil formidle til og være i dialog med
     (Aftenposten 05.01.2015/8)