Det Norske Akademis Ordbok

rettebunke

rettebunke 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
bunke med (skriftlige) besvarelser som skal rettes, kommenteres
SITATER
  • det tok enda en halvliter før den motvillige læreren drog ut i ettermiddagen og hjem, etter eget utsagn for å sette seg til rettebunkene
     (Atle Næss Innersvinger 146 2002)
  • han [sitter] i sitt bibliotek med en rettebunke og klarer ikke å konsentrere seg
     (Per Qvale Trabant 62 2013)