Det Norske Akademis Ordbok

uantastet

uantastet 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLuantastede
flertall
uantastede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av antaste
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 urørt
; ikke antastet, angrepet
; uhindret
 | jf. intakt, ukrenket
SITATER
  • fattigfolk lod han … uantastet passere
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 250)
  • «Snøgg» fortsatte uantastet over fjorden
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
2 
som det ikke (kan) rettes innvendinger mot
; uomstridt
EKSEMPEL
  • idéen står fortsatt uantastet
SITAT
  • spørsmålet [står] der stadig, uantastet av forfatternes faktiske deltagelse i debatten
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)