bunke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bunken, bunker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bunken
ubestemt form flertall
bunker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo`ŋkə]
ETYMOLOGI
jf. dansk bynke '(slekten og forskjellige arter i planteslekten)
Artemisia', svensk dialekt bunke og bunk (betegnelse for forskjellige
planter, især slike som for en stor del består av tørre og stive stilker
og dermed utgjør dårlig krøtterfôr); trolig samme ord som bunke