Det Norske Akademis Ordbok

"hevde seg"

32 treff

  • selvhevdelsestrang

    substantiv trang til å hevde seg selv jf. selvhevdelse ...
  • krenkelseskultur

    substantiv kultur for i overdreven grad å hevde seg krenket av andres ytringer jf. krenkelsestyranni, krenkbarhet ...
  • spikerseng

    substantiv spikermatte som fakir ligger på ...
  • slavedriver

    substantiv person som leder og holder oppsyn med slaver under arbeid, arbeidsgiver som driver de ansatte hardt (og betaler lite i lønn) ...
  • tilkortkommer

    substantiv person, især skoleelev, som ikke lykkes, ikke klarer å hevde seg ...
  • selvoppgivelse

    substantiv det å oppgi å holde seg oppe, hevde seg ...
  • substratum

    substantiv (stoff som danner) grunnlag, underlag for noe ...
  • handikappe

    verb pålegge (konkurransedeltager) et handikap, stille (noen) ugunstig overfor konkurrenter ...
  • spjælete

    adjektiv tynn og spinkel jf. spjæling ...
  • aksjonsstyrke

    substantiv styrke som gjennomfører en aksjon (plutselig angrep eller inngripen), styrke, evne til å hevde seg når man gjennomfører en (militær) aksjon ...
  • selvhevdelse

    substantiv det å hevde seg selv og sitt eget verd, gjøre sin personlighet gjeldende ...
  • hevde

    verb få, gjøre krav på ved hevd, gjøre krav gjeldende på, gjøre seg til talsmann for, la komme til sin rett holde i hevd, gjøre seg gjelden...
  • styrkedemonstrasjon

    substantiv demonstrasjon av styrke (for å øve påtrykk e.l.), jf. maktdemonstrasjon, fremvisning av styrker (som avskrekking, advarsel, trussel) jf. demonstrasjon ...
  • supermakt

    substantiv stat som har en dominerende maktstilling i verden i sin samtid og har evne og vilje til å kjempe eller virke for sine interesser over hele kloden jf. verdensmakt og stormakt ...
  • koordinere

    verb få til å virke sammen, sideordne ...
  • vanmakt

    substantiv fysisk kraftløshet, bevisstløshet maktesløshet ...
  • snile

    substantiv se snegl, treg, langsom eller snodig person, penis ...
  • uspillelig

    adjektiv som man ikke kan spille med (med noen utsikt til å vinne eller hevde seg), som (især pga. vanskelighetsgrad) ikke lar seg spille, ikke egnet til oppførelse ...
  • fremmelig

    adjektiv som vet å gjøre seg gjeldende, hevde seg, langt fremme for alderen gravid ...
  • klaske

    verb gi fra seg, frembringe en kort, smellende eller plaskende lyd, fare, støte, falle (mot noe (flatt)) med en kort, smellende eller plaskende lyd slå (ofte noe bløtt ...
  • styrke

    substantiv det å være fysisk sterk, evne til å motstå (hard) fysisk påkjenning, evne til å hevde seg, det å være (mentalt, moralsk) sterk, jf. ar...
  • mark

    substantiv (nyerobret) grensedistrikt styrt av en markgreve, ubebygd grunn som ikke er hustomt, hage eller bebygd byområde, udyrket (gressgrodd, skogvokst) grunn, skogvokst, større...
  • yppe

    verb løfte, ta (noe) opp til debatt, diskusjon i ord eller handling vise, gi uttrykk for, gi avløp for (ondskap, sinne, bitterhet e.l.), tre tydelig frem, bære frem, f&...
  • bred

    adjektiv som har (stor) utstrekning til alle sider, som omfatter, dekker mye som har (den eller den) utstrekning til sidene, på tvers av lengde- eller høyderetning, som har (forh...
  • hatt

    substantiv hodeplagg med pull og vanligvis brem, til forskjell fra lue, hette, skaut, kyse, rolle, innretning over ildsted eller lampe for å fange opp røyken, eller på toppe...
  • vugge

    verb bevege seg, gynge mykt, rytmisk opp og ned, fra side til side, gå, bevege seg ruggende fremover, regelmessig, rytmisk komme og gå, vise seg og forsvinne, bløt og fo...
  • reise

    verb få til å stå rett opp, rette seg opp, til værs, løfte, hjelpe (dyr, menneske) opp i sittende eller stående stilling, stå opp (fra liggende e...
  • kort

    adjektiv som er av liten utstrekning, som ikke lar seg trekke ut jf. stutt, som ikke er (eller ikke føles å være) av lang varighet, en liten stund, som ikke varer lenge, ikk...
  • skarp

    adjektiv som skjærer godt, er velslipt, som kan bores, hugges, stikkes inn, som har en sterkt fremspringende kant, rivende til forskjell fra sløv, stump, sandete og steinete, som...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 32 av 32 totalt