Det Norske Akademis Ordbok

koordinere

koordinere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkoordinerte, koordinert, koordinering
preteritum
koordinerte
perfektum partisipp
koordinert
verbalsubstantiv
koordinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koår-dine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin coordinare, av ko- og ordinare; se ordinere; jf. tysk koordinieren, engelsk coordinate
BETYDNING OG BRUK
1 
få til å virke sammen
; samordne
SITATER
  • koordinere de hensyn som samfunnet har lagt vekt på
     (Samtiden 1959/90)
  • man har gjort forsøk på å koordinere fremdrift og planløsning av de to byggeprosjekter
     (Østlandets Blad 1968/89/1/3)
  • koordinering er ønskelig av norsk utenlandsinformasjon
     (Drammens Tidende 1968/121/2/4–5)
  • tingene [i landbruket] skjer mer og mer i samspill og koordinering enn tidligere
     (Romsdalsposten 1968/259/6/1)
  • statens kontrollerende og koordinerende funksjon
     (Sjur Brækhus Tillatelser 49 1975)
  • godt koordinerte salgsfremstøt må til for å hevde seg i konkurransen
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 204 1982)
  • lemmene opererer koordinert
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 118 1982)
  • behovet for bedre samarbeid og koordinering på myndighets- og virksomhetsnivå
     (Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid 234 2023)
2 
grammatikk
 sideordne
EKSEMPEL
  • koordinerte setningsledd