Det Norske Akademis Ordbok

handikappe

handikappe 
verb
BØYNINGhandikappet, handikappet, handikapping
UTTALE[hæ´ndikæpə]Uttale-veiledning
VARIANThandicappe▵
ETYMOLOGI
fra engelsk handicap (verb), til handicap (substantiv), se handikap
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett, sjelden
 pålegge (konkurransedeltager) et handikap
2 
overført
 stille (noen) ugunstig overfor konkurrenter
; gjøre det vanskelig for (noen) å hevde seg, klare seg godt e.l.
SITATER
  • hvorfor skal Tyskland handicappe seg selv
     (Farmand 1968/47/11/1)
  • hun var sikker på at han hadde voldtatt Ingvild gjentatte ganger etter den sommerdagen for bortimot førti år siden og handikappet henne følelsesmessig for livet
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)