Det Norske Akademis Ordbok

fremmelig

fremmelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfremmelig
nøytrum
fremmelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fre`m:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av fremre med suffikset -lig; jf. også norrønt framarliga (adverb) ‘langt frem’
BETYDNING OG BRUK
1 
især om person
 som vet å gjøre seg gjeldende, hevde seg
; som holder seg frempå
SITATER
  • selv er han ikke videre fremmelig i sligt
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 99 1877)
     | i omgang med kvinner
  • de sørgende hørte til bygdens besste og fremmeligste folk, og præst og doktor, sakfører og lensmand hadde været bedt
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 289)
  • [Sigurd Hoel] var bondegutt fra Odalen, sjenert og lite fremmelig overfor pikene
     (Eli Krog Lek med minner 37 1966)
  • Milano, den fremmeligste av de lombardiske byer
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 11 1958)
  • [den] fremmelige [franske] damen påsto at hun var den eneste i hele verden som hadde opplevd både Napoleon og Wellington på kammerset
     (Richard Herrmann Victoria 161 1987)
1.1 
særlig om barn
 langt fremme for alderen
; oppvakt
; moden
; veslevoksen
SITATER
  • [hun var 13 år gammel og] var stor og fremmelig
     (Amalie Skram Samlede Værker II 44)
  • ikke alle var frammelige som han Salamon dreng
     (Anders Saus I skyggen av Bjønnvassbre 27 1974)
  • hvordan forklarer du til en fremmelig tenåringsdatter at du må sitte noen uker i fengsel, mistenkt for drap?
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
2 
dialektalt
 gravid
SITAT
  • fremlig
     (Aftenposten. Uketillegg 1956/54/11/2 P.Chr. Asbjørnsen)
     | fra etterlatt manuskript med tittelen «Juleskikke og Julefærd i norsk Overtro»