Det Norske Akademis Ordbok

yppe

yppe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLyppet, yppet, ypping
preteritum
yppet
perfektum partisipp
yppet
verbalsubstantiv
ypping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[y`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt yppa, avledet av upp 'opp'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest dialektalt
 løfte
; heve
; reise opp
1.1 
ta (noe) opp til debatt, diskusjon
; reise
2 
mest litterært
 i ord eller handling vise, gi uttrykk for, gi avløp for (ondskap, sinne, bitterhet e.l.)
; lufte
2.1 
refleksivt
 ofte om uheldige egenskaper
 tre tydelig frem
; vise seg, ytre seg (sterkt)
2.2 
arkaiserende
 bære frem, føre frem (en bestemt type tale)
3 
refleksivt
 briske seg, kjekke seg, vise seg (især for å egle til strid, trette)
3.1 
muntlig
 hevde seg
4 
egge, hisse til slagsmål, strid
5 
mest litterært, i mer eller mindre faste forbindelser
 fremkalle, forårsake, begynne (kamp, strid, trette)
1 
mest dialektalt
 løfte
; heve
; reise opp
SITAT
  • jf.
     
    [han] ypper med skuldrene
     (Gunnar Larsen Bull 89 1938)
     | fordi han er i godt humør
1.1 
ta (noe) opp til debatt, diskusjon
; reise
2 
mest litterært
 i ord eller handling vise, gi uttrykk for, gi avløp for (ondskap, sinne, bitterhet e.l.)
; lufte
SITATER
2.1 
refleksivt
 
yppes
,
yppe seg
 ofte om uheldige egenskaper
 tre tydelig frem
; vise seg, ytre seg (sterkt)
SITATER
  • hendes æt yppet sig i hende, selv naar hun ikke tænkte paa den
     (Sigrid Undset Husfrue 249 1921)
  • Olav likte ham [dvs. gutten] ikke mere end maatelig, nu da han var saa stor at arten tok til at yppes i ham
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 190 1925)
2.2 
arkaiserende
 bære frem, føre frem (en bestemt type tale)
SITAT
  • ypper den, der aldrig tier, nok af unødig snak
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 15 1899)
3 
refleksivt
 
yppe seg
 briske seg, kjekke seg, vise seg (især for å egle til strid, trette)
SITATER
  • Kristin [hadde] set Gunnulf smile en og anden gang, naar Erlend rigtig yppet sig
     (Sigrid Undset Korset 155 1922)
  • fik han det hugskott, saa blev han ubedt med i leken – og da så folk han gjorde det for at yppe sig
     (Sigrid Undset Korset 375 1922)
  • rabulistene hadde naturligvis yppet sig, men hittil uten held
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 22)
  • [du] ville ikke hatt det minste problem med å uskadeliggjøre ham om han yppet seg
     (Tor Ulven Avløsning 147 1993)
  • det var sjelden noen som yppa seg med Sally
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
3.1 
muntlig
 hevde seg
SITAT
  • nå var Erling virkelig oppe og yppet seg med de store gutta
     (Halvor Mjaugedal Historien om Erling Braut Haaland 73 2024)
4 
egge, hisse til slagsmål, strid
SITATER
  • en gammel kjærring med svinskt ungdomsliv krøb op paa bolken og ypped: «Du er en vellingvom, Johan!»
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 22)
  • en, der kom for nær, puffedes omkuld, reiste sig bandende og vilde yppe indpaa
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 22)
     | egle seg innpå for å hisse til krangel e.l.
  • han våget ikke yppe mot [gutten] Buddha
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
5 
mest litterært, i mer eller mindre faste forbindelser
 fremkalle, forårsake, begynne (kamp, strid, trette)
SITATER
  • hans sønner skal yppe strid og samle en mængde store hære
     (Dan 11,10 eldre oversettelse; 2011: ruster seg til kamp)
  • jer sømmed langt mer kamp at yppe og ørn glede end at trætte med tomme ord
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 151 1899)
  • ei vil jeg yppe ordstrid med moder
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 266 1899)
  • at yppe ordskifte med ham var nær overfald på våbenløs mand
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 382)
  • jeg drog kjendsel paa dig … derfor yp​​pede jeg strid
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 10)
  • I fik mit ord på, at jeg ingen ufred skulde yppe her ikveld
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 63 1883)
  • vilde de danse, eller vilde de straks yppe kiv?
     (Johan Bojer Samlede verker II 121)
  • [gutten] kan da vel røre sig uden at gjøre ugagn eller yppe slagsmaal
     (Nils Kjær Det lykkelige valg 65 1913)
  • [departementet] yppede striden i utrængsmaal
     (Aftenposten 1910/780/1/5 Nils Kjær)
  • du regner det for intet om hun er hos, naar du ypper trætte med din husbond
     (Sigrid Undset Husfrue 387 1921)
  • forsøkte ikke han å yppe kiv ved hver given leilighet
     (Sigurd Hoel Mot muren 39 1930)
  • neppe var han kommet til bygden før han hadde yppet tvist i øst og i vest
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 138 1925)
  • ute av stand til å yppe strid mot de gamle læresetninger
     (Gert Nygårdshaug Prost Gotvins geometri 420 1998)
UTTRYKK
ufred er lettere å yppe enn å ende
ordtak
  • en veed det, at «ufred er lettere at yppe end at ende, og det er vondt, naar vettet vanter.»
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 218 1879)
yppe til
yppe
  • han er ikke her for å yppe til bråk med borgerskapet
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • noen av karene yppet til strid
     (Vera Henriksen Ildens sang 443 2002)
  • Thomas hadde spurt om han yppet til duell
     (Kurt Aust Kongefrykt 312 2004)