Det Norske Akademis Ordbok

"snur seg"

37 treff

  • vendel

    substantiv noe som snur seg eller kan vende, snu noe jf. hugvendel, solvendel ...
  • selvreisende

    adjektiv som reiser, snur seg selv på rett kjøl igjen om den kantrer (fordi den har tung kjøl og høyt plasserte luftkasser i stavnene) ...
  • dobbeltknute

    substantiv to knuter knyttet på hverandre jf. båtsmannsknop ...
  • enter-tast

    substantiv tast som utfører linjeskift eller godtar valg ...
  • oppløselig

    adjektiv som kan oppløses ...
  • barnelatter

    substantiv et barns latter ...
  • bakrute

    substantiv rute bakerst i kjøretøy ...
  • bordkavaler

    substantiv mann som en dame har til bords jf. borddame ...
  • overrasket

    adjektiv som plutselig er blitt forundret, sterkt forbauset, som uttrykker forundring, forbauselse ...
  • barkeeper

    substantiv person som blander og serverer drinker i en bar ...
  • fastholde

    verb holde fast, holde fast ved ...
  • høyrepopulisme

    substantiv populistisk bevegelse, populistiske strømninger som lar seg plassere (langt ut) på høyresiden på det politiske spekteret (og kjennetegnes ved f.eks. uttalt m...
  • amme

    verb gi melk til avkom, fostre ...
  • forpult

    adjektiv medtatt, utmattet, slapp av (overdreven) kjønnslig aktivitet, forbannet, ...
  • døds-

    sammensetningsledd veldig jf. eldre sammensetninger hvor betydningselementene «død», «inntil døden» er sterkere: dødsbedrøvet, dødsforelsket, d...
  • piruett

    substantiv (trinn som består av) en eller flere raske omdreininger om egen akse, på stedet på ett ben, det at en person snurrer rundt sin egen akse, (trinn som består av)...
  • ryggsekk

    substantiv sekk til å bære på ryggen, i rem over skuldrene, jf. rypesekk, livserfaring jf. bagasje, ballast ...
  • støkke

    verb briste, bryte (frem) rykke til, fare sammen i sterk, plutselig skrekkplutselig gi et lite hikst eller rykk jf. kveppe, kvekke og klekke ...
  • au

    interjeksjon au da ...
  • behørig

    adjektiv som hører til, som kreves eller fordres i en viss situasjon, forsvarlig ...
  • tilstivne

    verb bli stiv (med fremheving av den resulterende tilstanden), f.eks. hardne, miste bevegelighet, miste evne til forandring ...
  • uniform

    substantiv standardisert antrekk brukt av personer som tilhører en gruppe jf. generalsuniform, gallauniform, politiuniform, sykepleieruniform ...
  • grimase

    substantiv fordreining av ansiktstrekkene (som uttrykk for ubehag, vemmelse e.l., eller som spott, spøk) ...
  • hore

    substantiv gift kvinne som driver hor, kvinne (eller mann) som har seksuell omgang mot betalingkvinne (eller mann) som har seksuell omgang med mange (tilfeldige), ...
  • villhet

    substantiv det å være vill, vilt, voldsomt, romantisk særpreg vilt, voldsomt temperament, lynne e.l.voldsomhet jf. villskap ...
  • korse

    verb merke med kors (for å holde onde makter borte), si, rope kors slå kors (over), slå, gjøre korsets tegn slå i kors, krysse ...
  • engel

    substantiv vinget gudevesen, god ånd som er Guds tjener og sendebud, figur som forestiller en engel, lignende vesen i andre høyere religioner, person som beskytter en eller redder e...
  • snu

    verb vende, dreie i bestemt retning, vende så en ny side, flate kommer opp, etter tur legge sidene av noe i en væske eller et stoff, endre (syn), endre (stilling, forhold), ove...
  • helt

    adverb uten tilsetning av annet stoff eller materiale, fullt ut, ofte svarende til like, helt gjennom, helt ut ...
  • kast

    substantiv det å kaste (især om den enkelte gang), det å kaste terninger, lodd e.l. (om noe), det å kaste med flue eller mark, det å kaste, slippe fiskeredskap (s&a...
  • tegn

    substantiv figur, merke (med konvensjonell, vedtatt betydning), særlig til identifisering, angivelse av tilhørighet eller som symbol, (grafisk) figur som symboliserer en språk...
  • rote

    verb grave, kare (i jord e.l.) med kroppsdel eller redskap (for å finne noe), skape uorden, motsatt rydde, (under leting) snu, vende, flytte på ting så de kommer i uord...
  • seg

    pronomen (refleksivt) ...
  • tilfelle

    substantiv situasjon, hendelse som inntreffer eller (særlig) kan tenkes å inntreffe, jf. unntakstilfelle, ulykkestilfelle, (enkelt, individuell) forekomst av sykdom eller annet medi...
  • flyte

    verb strømme, finnes i overdådige mengder, i overflod, sende ut, utskille væske bevege seg, bre seg ut, falle på en strømmende, rennende måte, komme j...
  • tilbake

    adverb bakover, i retning bakover, (atter) til utgangsstedet for ferd, fremrykning, utsending e.l., på nytt nærværende på utgangsstedet (etter reise, tur e.l.), hjem...
  • full

    adjektiv som inneholder så mye som det er plass til, hvor alle plasser er besatt, som har stort innhold, rikelig mengde (av noe) særlig til forskjell fra tom, hvor ingen ting mangl...

Viser treff 1 til 37 av 37 totalt