Det Norske Akademis Ordbok

vendel

vendel 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; vendelen, vendler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vendelen
ubestemt form flertall
vendler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve´nd(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vinde
BETYDNING OG BRUK
særlig i sammensetninger
 noe som snur seg eller kan vende, snu noe
 | jf. hugvendel, solvendel