Det Norske Akademis Ordbok

ryggsekk

ryggsekk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Rucksack
BETYDNING OG BRUK
sekk til å bære på ryggen, i rem over skuldrene
 | jf. rypesekk
SITATER
  • ryggsekkene var ikke så gode den gang [på 1910-tallet] som de er nå
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 84 1943)
  • Tor har med seg ryggsekk, selv har jeg en romslig veske
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
  • jeg [tok] med matpakke og termos i ryggsekken
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)
  • ryggsekk burde være forbudt i byer. De tar opp plass [og kan] være en fare for andre, hvis man for eksempel snur seg fort
     (Lars Saabye Christensen Magnet 403 2015)
overført, i faste forbindelser
 livserfaring
; erfaringsbakgrunn
 | jf. bagasje, ballast
SITATER
  • så dukket disse svermerne opp fra Europa og Amerika med en ureflektert semittisme i ryggsekken. Alt som smakte ekte jødisk var topp; fra kakeoppskrifter til kabbala
     (Sven Kærup Bjørneboe Jerusalem 161 1996)
  • hun tenker at sommerjobben [på sommerskolen] er en god erfaring å ha i ryggsekken, uansett hvilket sosialt yrke hun går inn i
     (Sunnmørsposten 12.08.2021/6–7)