Det Norske Akademis Ordbok

behørig

behørig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbehørig
nøytrum
behørig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[behø:´ri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk behōrich 'lydig; forpliktet til tjeneste, ufri'; jf. be- og tysk behörig 'tilbørlig'
BETYDNING OG BRUK
1 
som hører til, som kreves eller fordres i en viss situasjon
; som tilkommer noen
; tilbørlig
EKSEMPLER
  • yte noen behørig anerkjennelse
  • holde seg på behørig avstand
  • bli behørig presentert
  • få behørig ros
  • jubilanten, begivenheten ble behørig feiret
SITATER
  • med behørigt mellemrum
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 17 1865)
  • om De også har behørig tro, se, det er sagen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 18 1873)
  • med behørige formaliteter blev saa dommen forkyndt
     (Amalie Skram Samlede Værker II 431)
  • hun har … ventet den behørige tid
     (Knut Hamsun Rosa 128 1908)
  • Lassie ble behørig avlivet
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 29 1971)
  • Tønsbergs Blad hadde ikke rukket å få med seg brannen på Tjøme, men den ble behørig omtalt i lokalradioens morgensending
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
  • mannekengene … snur seg behørig rundt
     (Line Baugstø Regntid 98 2010)
  • etter at Fannys skilsmisse var gått i orden …, og de hadde ventet den behørige tiden, kunne de to endelig gifte seg
     (Alexander Leborg På vandring uten esel i Cevennene 114 2019)
2 
sjelden
 forsvarlig
SITAT
  • begge produkter stabledes saa behørig hen paa vor sjøbod
     (Jonas Lie Den Fremsynte 50 1873)