Det Norske Akademis Ordbok

piruett

piruett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; piruetten, piruetter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
piruetten
ubestemt form flertall
piruetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pirue´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pirouette, trolig omdannelse av eldre pirouelle 'en type snurrebass'
BETYDNING OG BRUK
dans, i ballett
 (trinn som består av) en eller flere raske omdreininger om egen akse, på stedet på ett ben
SITATER
1.1 
det at en person snurrer rundt sin egen akse
SITAT
  • han så jentungen der ute gjøre en slags piruett mens hun studerte ornamentmalingen i taket og tegnet en figur i lufta
     (Bror Hagemann Duo med Scott 88 1994)
1.2 
skøyter, i kunstløp
 (trinn som består av) en eller flere raske omdreininger om egen akse, på stedet på den ene skøyten
ridning, i dressurridning
 hestens dreining på bakbena (uten at forbena berører jorden)
fotball
 måte å drible en motstander på, hvor ballen skjermes mens man snur seg rundt
SITAT
  • et 80 meters løp gjennom hele Veronas forsvar, med en piruett forbi to mann ved midtstreken før det avgjørende rykket
     (Aftenposten 23.09.1996/39)