piruett
substantiv
UTTALE[pirue´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk pirouette, trolig omdannelse av eldre pirouelle 'en type snurrebass'
BETYDNING OG BRUK
1
dans, i ballett
(trinn som består av) en eller flere raske omdreininger
om egen akse, på stedet på ett ben
SITATER
-
høye piruetter
-
deltakerne, mest jenter, utfoldet sine piruetter etter en på forhånd opptrukket linje
1.1
det at en person snurrer rundt sin egen akse
SITAT
-
han så jentungen der ute gjøre en slags piruett mens hun studerte ornamentmalingen i taket og tegnet en figur i lufta
1.2
skøyter, i kunstløp
(trinn som består av) en eller flere raske omdreininger
om egen akse, på stedet på den ene skøyten
2
ridning, i dressurridning
hestens dreining på bakbena (uten at forbena berører jorden)
3
fotball
måte å drible en motstander på, hvor ballen skjermes mens
man snur seg rundt
SITAT
-
et 80 meters løp gjennom hele Veronas forsvar, med en piruett forbi to mann ved midtstreken før det avgjørende rykket(Aftenposten 23.09.1996/39)