hore - Det Norske Akademis ordbok

hore

substantiv

BØYNINGen; horen / hora, horer

UTTALE[ho:`rə]

ETYMOLOGI

av norrønt hóra, avledet av hór, se hor; jf. også hore (verb)

BETYDNING OG BRUK

foreldet eller arkaiserende

gift kvinne som driver hor

; utro kvinne

SITAT

er konen min blit hore, saa orker jeg vel at ta horsungen hendes med paa kjøpet

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 297 1925)

muntlig, til dels nedsettende

kvinne (eller mann) som har seksuell omgang mot betaling

; (kvinnelig) prostituert

SITATER

den som har omgang med horer, sløser bort det han eier

(Ordspr 29,3)
sannelig, jeg [Jesus] sier dere: Tollere og horer kommer før inn i Guds rike enn dere

(Matt 21,31)
på og ved Jernbanetorget er de «utrangerte» horene å finne

(Øyvin Ribsskog Hemmelige språk og tegn 116 1945)
horer var jo noe av det mest rocka som fantes, ingen ga mer totalt blanke i tantene enn dem

(Morten Jørgensen Kongen av København 105 1997)
å kysse var hengivelse. Horer visste det, det var derfor de ikke kysset

(Tove Nilsen Kvinner om natten 115 2001)
oppunder jul sa hun stadig oftere at alle menn var kjønnsfascister, at de så på kvinner som horer og fødemaskiner

(Stig Holmås Flukten fra kemneren LBK 1992)
– Hun var jo bare en hore, sa horekunden etter at han hadde voldtatt kvinnen og mishandlet henne

(Dagsavisen 16.02.2000/18)
[stand-up-showet] handler om mitt liv som en halvberømt, dopavhengig mannlig hore

(tv2.no 18.11.2011)

2.1

kvinne (eller mann) som har seksuell omgang med mange (tilfeldige)

; løsaktig, promiskuøs kvinne (eller mann)

SITAT

han har fått høre at hun er ei hore, … så da hun sa nei, så er det ikke så rart om han ble skuffa

(Siri Kristiansen Siris dagbok 23 2004)

2.2

som skjellsord

SITAT

din jævla psycho! – Psycho?! spør jeg. Hun snur seg som for å gå. – HORE! skriker jeg

(Lars Ramslie Fatso LBK 2003)