Det Norske Akademis Ordbok

"offentlig myndighet"

38 treff

  • passvesen

    substantiv offentlig myndighet som arbeider med administrasjon av pass ...
  • rettsdekret

    substantiv avgjørelse, beslutning av domstol eller annen offentlig myndighet ...
  • ekspropriant

    substantiv offentlig myndighet, person som eksproprierer ...
  • kvoteordning

    substantiv ordning (vanligvis vedtatt av offentlig myndighet) som går ut på fastsetting av en bestemt kvote for noe ...
  • identitetskort

    substantiv kort som fastslår en persons identitet, utstedt av offentlig myndighet ...
  • bankinspeksjon

    substantiv offentlig myndighet som fører tilsyn (inspeksjon) med aktører i finansmarkedet (i Norge lagt inn under Finanstilsynet 1986) ...
  • handelsbrev

    substantiv forretningsbrev, brev, dokument utstedt av offentlig myndighet, som gir bevilling til å drive handelsnæring (på et bestemt sted) ...
  • rivningstillatelse

    substantiv tillatelse fra offentlig myndighet til rivning av bygning ...
  • postforkynning

    substantiv kunngjøring fra offentlig myndighet eller fra advokat, formidlet via post ...
  • førerkort

    substantiv kort med anvisning for hvilken kvinne en mann skal føre til bords i et selskap, skriftlig tillatelse av offentlig myndighet som gir rett til å føre motorisert kj&...
  • vekselprotest

    substantiv bevitnelse fra offentlig myndighet på at innehaver av veksel ikke har mottatt betaling innen forfallstid av den som vekselen er trukket på jf. protest; regress ...
  • oktroa

    substantiv tillatelse fra offentlig myndighet til å drive økonomisk virksomhet, bytoll ...
  • etterforske

    verb undersøke for å bringe klarhet i (et kriminelt forhold, en ulykke, en brann e.l.) ...
  • postforkynnelse

    substantiv kunngjøring fra offentlig myndighet eller fra advokat, formidlet via post ...
  • notar

    substantiv offentlig myndighet (vanligvis tingrettsdommere) som attesterer riktigheten av kontrakter, dokumenter o.l. ...
  • tvangslån

    substantiv lån som staten (eller offentlig myndighet) under ekstraordinære forhold tiltvinger seg (særlig hos banker eller forsikringsselskaper) ...
  • etterforskning

    substantiv undersøkelse (foretatt av offentlig myndighet) for å finne ut om det foreligger et straffbart forhold eller for å bringe klarhet i hendelsesforløpet ved en u...
  • straffetrussel

    substantiv den del av straffebudet som beskriver den straff som en overtredelse vil utløse ...
  • visitator

    substantiv person som foretar visitasjon, særlig person som på vegne av offentlig myndighet, selskap e.l. foretar ransaking eller undersøkelse av gods, personer eller regnskap...
  • notarius publicus

    substantiv offentlig myndighet (vanligvis tingrettsdommere) som attesterer riktigheten av kontrakter, dokumenter o.l. ...
  • kulturverdi

    substantiv kulturell verdi, noe (f.eks. gjenstand, bygning, område) som har kulturell verdi, som er en del av en kulturarv ...
  • edikt

    substantiv magistrats (især pretors eller edils) kunngjøring av hvilke regler vedkommende vil følge i sin embetstid, forordning, bestemmelse, utstedt av en offentlig myndigh...
  • foresatt

    adjektiv som har (offentlig) myndighet over noen, som har kommandomyndighet jf. overordne ...
  • bevilling

    substantiv tillatelse som offentlig myndighet gir, især til å drive en bestemt type virksomhet e.l., jf. løyve, dokument som gir en bevilling ...
  • visum

    substantiv påtegning av offentlig myndighet på dokument, pass om at det er forevist (og funnet i orden), innreisetillatelse eller utreisetillatelse (angitt i pass eller annet dokume...
  • kompetent

    adjektiv som har rett, myndighet, kompetanse (til å gjøre noe), som har de kunnskaper, kvalifikasjoner, forutsetninger som kreves ...
  • konsesjon

    substantiv innrømmelse, godtagelse (av at noe er rett, at noen har rett), (eksklusiv) tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en virksomhet, utnytte visse naturressurser, kj...
  • resolusjon

    substantiv administrativ beslutning fattet av høyere, offentlig myndighet, (skriftlig eller muntlig) fellesuttalelse, vedtak (ofte som resultat av diskusjon eller avstemning)avgjø...
  • myndighet

    substantiv autoritet, det å være myndig offentlig instans (med rett til å utøve makt på ett eller flere bestemte områder), myndig vesen ...
  • protest

    substantiv formell rettsstiftende og vitnefast erklæring om at en annen persons handling eller adferd krenker ens rettigheter, bevitnelse fra offentlig myndighet på at innehaver av v...
  • bekrefte

    verb stadfeste, vise seg å være riktig ...
  • politi

    substantiv offentlig myndighet som skal opprettholde ro og orden, sørge for at lover og vedtekter etterleves og etterforske og forfølge forbrytelsessaker, den av de tre nøde...
  • konfirmasjon

    substantiv bekreftelse av dåpspakten (i den katolske kirke oppfattet som sakrament, i den evangeliske som en høytidelig kirkelig handling i tilknytning til foregående undervis...
  • stemple

    verb merke med stempel, få godtgjort ved stempel fra offentlig arbeidskontor at man (fremdeles) er arbeidsledig, karakterisere, gi et dårlig omdømme, takle motspiller gr...
  • pass

    substantiv legitimasjonsdokument utstedt av offentlig myndighet som dokumenterer innehaverens nasjonalitet og identitet og brukes ved grensepassering, statsborgerskap (med tilhørende borg...
  • segl

    substantiv figur, tegn (ofte våpenmerke) eller initialer, navn som er (rettsgyldig) merke for en person eller institusjon, slik figur, slikt tegn innstemplet i et bløtt materiale (b...
  • da

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon siden ...
  • skrive

    verb (med et redskap) risse, tegne, male eller på annen måte fremstille (tegn, symbol, figur), frembringe bokstaver eller andre tegn jf. innskrive, beskrive, sette sammen skrif...

Viser treff 1 til 38 av 38 totalt