Det Norske Akademis Ordbok

visitator

visitator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; visitatoren, visitatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
visitatoren
ubestemt form flertall
visitatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[visita:´tor], flertall [visitato:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin visitator 'besøkende; oppsynsmann', til visitare, se visitere; jf. tysk Visitator
BETYDNING OG BRUK
1 
person som foretar visitasjon, særlig person som på vegne av offentlig myndighet, selskap e.l. foretar ransaking eller undersøkelse av gods, personer eller regnskap
2 
kirkevesen
 geistlig person, særlig biskop, som foretar visitas i en menighet
SITATER
  • [biskop Nils Dorph] var en svær visitator og overhører
     (Morgenposten 1954/7/5/5)
  • Jørgen Moe satte spor etter seg som visitator. Visitasene ble rene kirkefester, skrev en avis begeistret i 1882
     (Fædrelandsvennen 18.04.2013/6)