Det Norske Akademis Ordbok

konsesjon

konsesjon 
substantiv
BØYNINGen; konsesjonen, konsesjoner
UTTALE[kånseʃo:´n], [konseʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Konzession, fransk concession, engelsk concession; fra latin concessio (genitiv concessionis) 'ettergivelse, innrømmelse; lån', til concedere, se konsedere
BETYDNING OG BRUK
innrømmelse, godtagelse (av at noe er rett, at noen har rett)
; godkjennelse
EKSEMPEL
  • (ikke) gi konsesjoner
SITATER
  • det stokket seg for ham, han måtte gi konsesjoner
     (Kjell Askildsen Kjære, kjære Oluf 10 1974)
  • i all sin konservative treghet [betyr artiklene] bare en konsesjon til publikums likegyldighet og lathet
     (Jens Bjørneboe Om teater 226 1978)
  • presidenten var ikke innstilt på å gi noen som helst konsesjoner overfor sin motstander
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
administrasjon, jus
 (eksklusiv) tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en virksomhet, utnytte visse naturressurser, kjøpe en eiendom e.l.
EKSEMPLER
  • søke om konsesjon (på noe)
  • få forlenget konsesjon
SITATER
  • i statsråd idag er det gitt Oslo kommune konsesjon på ca. 915 mål av … Fornebo i Bærum
     (Aftenposten 1934/476/1/1)
  • [kulturministeren] gikk inn for å løsne på NRK-monopolet og gi konsesjon til nærradiostasjoner
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • selskapet hadde konsesjon til skogsdrift i Sovjet-Russland
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • Høyesterett kom fram til at vedtaket om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen var ugyldig, da utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27
     (NTBtekst 27.02.2023)