myndighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; myndigheten, myndigheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
myndigheten
ubestemt form flertall
myndigheter
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
autoritet
; makt
EKSEMPLER
-
kongelig myndighet
-
biskoppelig myndighet
-
Stortinget har bevilgende, lovgivende og kontrollerende myndighet
-
ha myndighet over noen
-
ha myndighet til noe
-
utøve, delegere myndighet
-
tilta seg myndighet
SITATER
-
du har forhånet min kejserlige magt og myndighed
-
konferansen hadde ingen besluttende myndighet. Det var bare et rådslagningsmøte
1.1
særlig jus, sjelden
det å være myndig
; stilling, rett som myndig
; myndighetsalder
| til forskjell fra umyndighet, mindreårighet
EKSEMPEL
-
ved 18 års alder oppnår man full myndighet
2
særlig i flertall
offentlig instans (med rett til å utøve makt på ett eller
flere bestemte områder)
; øvrighet
EKSEMPLER
-
lokale myndigheter
-
militære myndigheter
SITATER
-
enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg(Rom 13,1)
-
[den enkelte må innordne seg] under de myndigheder, som har at våge over det heles vel
-
lovgivningen [går] ofte frem på den måte at loven gir en offentlig myndighet fullmakt til å fastsette nærmere regler på et bestemt område, mens straffetrusselen for overtredelse av forskriftene inneholdes i loven selv
-
siden de begge hadde samme etternavn, var det ingen andre enn de offentlige myndigheter som reagerte på at de levde papirløst| var samboere, ikke gift
3
myndig vesen
; bestemthet
EKSEMPEL
-
opptre med myndighet
SITATER
-
[Kristus] lærte dem med myndighet, og ikke som deres skriftlærde(Matt 7,29)
-
her er kun en, som kan tale med myndighed, og han er taus
-
slik snakker en mann med makt og myndighet, tenkte jeg(Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)