notar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; notaren, notarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
notaren
ubestemt form flertall
notarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nota:´r]
ETYMOLOGI
fra latin notarius 'stenograf, skriver'
BETYDNING OG BRUK
jus
offentlig myndighet (vanligvis tingrettsdommere) som attesterer
riktigheten av kontrakter, dokumenter o.l.
SITATER
-
overførtnaar livets vexel blier af døden protesteret – han er en stræng notar(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,1 350)
-
Gemma mente de kunne greie seg uten foreldrene hennes [til bryllupet], bare få tak på et par vitner og bestille time hos notaren på rådhuset