etterforskning
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til etterforske, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
undersøkelse (foretatt av offentlig myndighet) for å finne
ut om det foreligger et straffbart forhold eller for å bringe klarhet
i hendelsesforløpet ved en ulykke, brann e.l.
EKSEMPLER
-
sette i gang etterforskning
-
saken er under etterforskning
-
privat etterforskning
SITAT
-
[det var] ikke politiforhør, det var i navnet efterforskning
UTTRYKK
rettslig etterforskning
etterforskning som begjæres av påtalemyndigheten etter
rettslig avhør eller gransking
utenrettslig etterforskning
etterforskning som iverksettes og utføres av politiet